| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven er å se nærmere på problemene med fuging av hulldekker
vinterstid i Norge. Denne rapporten har fokus på produksjonen av fugebetong med
frysepunktnedsettende tilsetningsstoffer, og nødvendig dokumentasjon av fasthet ved
støping av fuger på byggeplass.
Rapporten er delt inn i følgende hovedkapitler:
• Litteratursøk i grunnleggende betongteknologi.
• Prøving i lab av resepter med frysepunktnedsettende tilsetningsstoffer.
• Temperaturlogging av betongfuger på byggeplass.
• En anbefalt veiledning til dokumentasjon av fugestøping om vinteren.
På grunn av relativt lite volum og store kontaktflater mot kalde betongelementer, kan
fugebetongen kjøles ned til minusgrader på under en time etter støp. Når vannet i betongen
fryser vil hydratiseringsprosessen stoppe og fugene vil ikke utvikle videre fasthet. Dette er
uheldig når fugene skal overføre krefter mellom betongelementene og andre
konstruksjonsdeler. I denne oppgaven ble dette løst ved å benytte natriumnitrat (NaNO3) i
fugebetongen. Men natriumnitrat har en negativ effekt på trykkfastheten sammenlignet med
betong uten natriumnitrat. Dette ble kompensert for ved å benytte SP-stoff og et lavt
masseforhold i betongen.
Terninger fra ulike prøveresepter med natriumnitrat ble lagret i et fryseskap fra -5 °C til -10
°C. Terningene ble så trykkprøvet over en periode på 28 døgn. Resultatene viste en god
fasthetsutvikling for enkelte resepter, med 28-døgns terningtrykkfasthet opp til 39 MPa ved
lagring i -5 °C, og 33 MPa i -10 °C. På byggeplass ble termoelementer plassert i fuger mellom
hulldekker, og temperaturen ble logget over flere døgn i kaldt vær. Fra dette ble det observert
at fugebetongen ble raskt avkjølt, og kunne nå minusgrader på under en time uten
oppvarming. Under stabil lufttemperatur ville skjærfugens temperatur ligge 1-2 °C over
lufttemperaturen. Utstøpte kanaler hadde en litt høyre temperatur de første dagene på grunn
av et større støpevolum. Konklusjonen ble å benytte fasthetskurver fra trykkprøvene
sammen med temperaturlogger fra byggeplassen for å dokumentere fugebetongens
trykkfasthet.
The purpose of this task is to take a closer look at the problems surrounding grouting of
hollow core slab joints during the winter in Norway. This paper primarily focuses on the
production of grout containing antifreeze admixtures, and the required documentation of
strength when grouting concrete elements at the building site.
This paper is divided into the following main chapters:
• A literature study of the basics of concrete technology.
• Stress testing of different grout recipes at the lab.
• Logging of grout temperatures at the building site.
• A proposed guide to documentation of winter-grouting.
Due to the relative small volume of grouts and the large contact surface with the adjacent
hollow core slabs, the subzero temperature may occour within an hour after casting. When
the water in the grout freezes, the hydration process will stop and so will any further strength
development. This is very unfortunate when the grouted joints have to transfer loads
between each concrete element as well as to other structural elements. In this paper, this was
solved by using antifreeze admixtures in the grout. However, antifreeze admixtures has a
negative effect on the compressive strength of the grout compared to grout without any
antifreeze. This effect was compensated for by using a low w/c-ratio grout and
superplasticizer.
Test cubes from different recipes for grout with antifreeze admixture were stored in a freezer
from -5 °C to -10 °C. The cubes were then compression tested during and after 28 days of
curing. The results yielded an acceptable development of strength for some of the recipes,
with a compressive strength (cube) as high as 39 MPa at -5 °C storage temperature, and 33
MPa at -10 °C. At the building site, temperature sensors were placed in the grout of the
hollow core slabs, and the temperatures were then logged over several days in cold weather.
From this, it was observed that the grout could reach subzero temperature within an hour
without having been heated. At stable air-temperatures, the grouted shear joint would stay 1-
2 °C above the air temperature. The grouted end joints would have a little higher temperature
the first few days because of a larger casting volume. By using strength curves from the
compression tests and temperature recordings, the strength development in the grouted
joints was estimated. | nb_NO |
