| dc.description.abstract | Det er et kjent fenomen at vegetasjon og terreng påvirker vinden som kommer innover et område. Tilstedeværelse av vind og nøyaktige vindmålinger er elementært når det skal bygges ut vindenergi. På Høg-Jæren ble det etablert en vindpark med 26 turbiner i 2011, og utbyggingen ble ferdigstilt i 2012. Da stod det 32 turbiner som produserte strøm over all forventning. I forbindelse med utbyggingen er det blitt utført ulike miljøtiltak for å forhindre en negativ påvirkning på artsmangfoldet inne i vindparken. Blant annet gjennomføres det fugletellinger hvert år i henhold til konsesjonsvilkårene, og det er laget 14 biodammer for å bedre næringssøk for fugl. I - og rundt vindparkens område er det i tidligere år blitt plantet flere skogteiger med varierende størrelse og årgang, disse er forventet å påvirke vindressursene og dermed energiproduksjonen fra vindparken.
Hensikten med oppgaven var å undersøke hvor stor effekt skogteigene har på den årlige energiproduksjonen (AEP) fra Høg-Jæren energipark, og om fjerning av disse kan ha en påvirkning på det biologiske mangfoldet i vindparkens område.
For å finne disse effektene har det blitt benyttet numerisk modellering gjennom programvaren WindSim. Numeriske modeller har i ulike tester vist seg som en svært god tilnærming ved modellering av komplekst terreng og kompleks vegetasjon. Det er blitt utført et parameterstudie med tre ulike skogsmodeller for å finne frem til dagens situasjon som deretter ble sammenlignet med en referansemodell der skogteigene ikke ble bygget opp.
Resultatene i oppgaven viser at skogteigene påvirker vindfeltet gjennom nedbremsing av vindens hastighet og skapelse av turbulens, og at den årlige energiproduksjonen kan økes dersom de modellerte skogteigene fjernes. Vindparkens normalårsproduksjon er på 232.5 GWh, og modellen viser at AEP kan øke til 241.1 GWh; en årlig økning på 8.6 GWh. Dette er en betydelig økning i vindkraftsammenheng. En økning i årlig energiproduksjon i denne størrelsen vil også medføre en økning i driftsinntekter.
Høg-Jæren er kjent for sin spesielle naturkarakter med kystlynghei som en nasjonalt viktig og vernet naturtype.
Det biologiske mangfoldet i vindparken kan oppleve positive effekter dersom skogteigene fjernes. Skogteigene består av sitkagran, som er en fremmedart i Norge. Disse trærne er svært konkurransedyktige i kystområder og vokser tett slik at lite lys slipper ned til bakken. De høye trærne brukes som utkikksposter for rovfugler som jakter, typisk på vade- og spurvefugler, som bruker området til næringssøk og hekking.
Ved fjerning av skogteigene kan område tilbakeføres til den opprinnelige naturtypen som er hei- og våtmarksområde. Det kan også føre til et lavere predasjonstrykk på vade- og spurvefuglene, og området kan fremstå som mer ideelt for flere fuglearter. En antagelse om økt biologisk mangfold står sterkere når den ses i sammenheng med miljøtiltakene som er blitt gjennomført inne i vindparkområdet. Vindparken vil med høy sannsynlighet kunne øke den årlige energiproduksjonen, samtidig som å bedre leveområdet til ulike fuglearter ved fjerning av skogteigene. | nb_NO |
