Norsk gran (Picea abies) sin motstandseven mot gransnutebillen (Hylobius abietis) : effekt av methyl jasmonate og plantestørrelse.

Abstract

Gransnutebillen (Hylobius abietis L.) ble for første gang observert på 1700- tallet. Det norske navnet gransnutebille kan virke misvisende, da billen i virkeligheten foretrekker furu foran gran og kalles på engelsk «pine weevil», men har trolig sin bakgrunn i at billen i Norge gjør mest skade i plantninger av gran. Når billen angriper små bartrær kan det føre med seg alvorlige konsekvenser. Billens gnag kan resultere i ringbarking helt inn til veden, og den nedadgående vanntransporten blir dermed brutt. Når vanntransporten i veden brytes vil planten ofte dø på grunn av uttørking. Selv om små bartreplanter er sårbare for angrep fra gransnutebillen er de ikke helt forsvarsløs. I en koevolusjon mellom skadegjørere og bartreplanter, har bartreplanter gjennom millioner av år utviklet forsvarsmekanismer mot planteetere og skadedyr. Økt kunnskap rundt aspekter spesifikt relatert til methyl jasmonat (MJ) og plantens morfologiske egenskaper vil kunne bidra til å redusere skader relatert til gransnutebillen og senke kostnader i det norske skogbruket. Kun én tidligere studie har sett på effekten av MJ på utviklingen av finrøtter. Denne ble gjort på furu, det er ikke tidligere gjort lignende studier på norsk gran. En økning i andel finrøtter vil kunne styrke plantens kapasitet til å ta opp vann og næring. Dette vil styrke den fremtidige veksten samt øke plantens forsvarsevne mot gransnutbillen. Denne oppgaven tar for seg ulike tiltak mot gransnutebillen, med det hovedformål å redusere skader og øke overlevelsen hos planter. Faktorer som granplantes induserbare forsvarsevne og utvikling av finrøtter ved påføring av MJ har blitt testet i veksthus. Forskjeller som fysiske egenskaper, gnag og overlevelse for ulike plantetyper har blitt testet i felt over en toårsperiode på Rykkjem i Møre og Romsdal.