Rammer for læring i vitensentre : en casestudie av ungdoms forkunnskaper, opplevelse av relevans og motivasjon i interaksjon med installasjoner

Abstract

I masterarbeidet mitt har jeg studert relasjonen mellom elevers forkunnskaper, deres opplevelse av relevans og deres motivasjon til utforsking av installasjoner på vitensentre og museer. Studiet er basert på observasjon og intervjuer av ungdom i alderen 16-18 år som interagerer med frokostinstallasjonen på INSPIRIA Science Center. INSPIRIA Science Center er et av åtte regionale vitensentre i Norge, og er en del av Regjeringens nasjonale strategi for å skape interesse for naturvitenskapelige fag. Vitensentre er alternative læringsarenaer der læring kan skje på flere måter. Interaksjon med installasjoner er en måte å lære på. I forhold til didaktiske perspektiver på læring på vitensentre er begrepene forkunnskaper, relevans og motivasjon tre viktige begreper. Denne oppgaven kan ha betydning for realfags- og naturfagsdidaktikk da den belyser viktigheten av at de tre begrepene må vurderes sammen og ikke isolert for å legge til rette for optimal læring. Denne masteroppgaven er en del av forskningsprosjektet UtVite - et prosjekt med hovedmål å bidra til forskningsbasert utvikling av vitensentre. Betydningen av de tre sentrale begrepene i denne masteroppgaven - forkunnskaper, relevans og motivasjon - er knyttet til tematisk fokus på "læring i vitensentre" i UtVite-prosjektet. Gjennom arbeidet med masteroppgaven min ville jeg finne ut mer om hvordan de tre begrepene spiller sammen i interaksjonen med en utstilling, da dette oppleves som en foreløpig mangel i litteraturen på feltet.

Oppgaven bygger på forskningsspørsmålet "Hvordan er relasjonen mellom elevenes forkunnskaper, deres opplevelse av relevans og motivasjon til utforskning av installasjoner?" og tre underspørsmål: 1. Hvordan imøtekommer installasjonen elevenes forkunnskaper? 2. Hvordan er installasjonen relevant, og for hva? 3. Hvordan motiverer installasjonen til interaksjon?

Masteroppgaven bygger på empiri fra videoobservasjon av 14 VG1-elevers interaksjon med frokostinstallasjonen på INSPIRIA, intervju med elevene som ble observert og empiri fra en spørreskjemaundersøkelse 14 andre VG1-elever besvarte. Empirien er diskutert ut fra ulike teorier om læring på vitensentre, kunnskapsbygging, installasjonsdesign, ungdoms medie- og hverdagsvaner samt relevans- og motivasjonsteori. Jeg har benyttet meg av metodetriangulering i denne masteroppgaven. Det har jeg gjort for å gi bredde og dybde til forskningen, og for å øke gyldigheten av forskningsfunnene jeg har gjort rundt elevenes oppfatninger av frokostinstallasjonen. Analysen har ikke gitt noe entydig svar på relasjonen mellom elevenes forkunnskaper, deres opplevelse av relevans og motivasjon til utforsking av installasjoner, og viser kompleksiteten av variablene som påvirker relasjonen. Jeg har likevel gjort noen funn som indikerer hvordan begrepene relaterer seg til hverandre. Frokostinstallasjonen handler om næringsinnhold i ulike matvarer, og kan derfor knyttes til emnet ernæring og helse i naturfag på videregående skole. Analysen viser at frokostinstallasjonens utforming og virkemåte gjør at den ikke møter elevenes forkunnskaper på en tilfredsstillende måte. I analysen kom det også frem at interaksjonen med installasjonen førte til at få elever erindret tidligere kunnskap om emnet og enda færre opplevde en endring og/eller utviding av eksisterende kunnskap ved installasjonen. Analysen har også vist at elevenes relevansopplevelse avhenger av hvorvidt elevene kobler installasjonen til eget liv, enten på skolen eller utenfor skolen. Elevenes opplevelse av relevans avhenger dermed også av installasjonens utforming. Når elevene snakket om hvorvidt installasjonen opplevdes motiverende svarte flesteparten at den ikke motiverte til utforsking. Dette støttes også fra spørreskjemaet der halvparten av elevene opplevde installasjonen i liten grad motiverende. Flere elever peker på at installasjonen er for simpel, at den ikke utvider deres kunnskap og av den grunn opplever mange installasjonen som kjedelig. Analysen peker på flere mulige årsaker til dette, der installasjonens dårlige tekstforklaringer og enkle animasjoner kan være en årsak. Det er derfor viktig at installasjoner blant annet inkluderer flere modaliteter (elementer som for eksempel krever berøring, lytting og lukt) slik at de appellerer til et stort spenn av aldersgrupper. Den tydeligste relasjonen jeg har identifisert i min analyse er at elevenes opplevelse av relevans avhenger av mengden forkunnskaper installasjonen kobles til og hvordan denne kunnskapen akkomoderes. Jeg ser at installasjonen oppleves lite relevant når den har få koblingspunkter til elevenes forkunnskaper og dermed få muligheter for akkomodasjon. Når installasjonen ikke oppleves relevant for elevene er konsekvensen at elevene i mange tilfeller mister mulig motivasjon til utforsking.