Kontinuerlig kompakteringskontroll for asfalt

Abstract

Kompakteringen av asfalt er et viktig aspekt for levetiden på dekket. Et godt kompaktert dekke med et ideelt hulrom vil ha en optimal levetid. Det spesielle med asfalt er at den må kompakteres imens den enda er varm. Blir temperaturen for lav, er ikke asfalten egnet til å bli bearbeidet. En kontinuerlig kompakteringskontroll er ment å gi valsefører, entreprenør og byggherre kontroll på kompakteringsarbeidet både under og etter dekkeleggingen. Oppgaven har som intensjon å se om dette er et verktøy som er egnet å bli brukt i Norge, om bruk av IR-skanner til måling av temperatur har noe for seg og om en kan komme med krav til bruk av et slikt verktøy. Oppgaven tar først for seg en beskrivelse av teori om asfalt og viktigheten i kompakteringen av denne. Videre blir det gitt en beskrivelse av dagens kontrollmetoder i inn og utland, samt retningslinjer som er utarbeidet i USA på feltet. Teorien avsluttes med å beskrive de kontrollmetoder som valseleverandørene tilbyr per i dag. Oppgaven tar så for seg et forsøksfelt langs E6 Gran til Langeland i Sørum Kommune. Det ble her analysert data fra arbeidet valsene utførte. Det ble benyttet en vals fra Dynapac og Hamm under arbeidet. Forsøkene ble basert på begge systemene. Dessverre ble datagrunnlaget dårlig da valsen fra Dynapac til tider hadde stor unøyaktighet og forstyrrelser når overfartene ble registrert. Valsen fra Hamm leverte bedre posisjonsdata. Begge hadde noen forstyrrelser i temperaturmålingene sine ved bruk av IR-skanninger. Leverandørenes systemer hadde sine fordeler og ulemper. Dynapac kunne levere en statistikk over andelen kompaktert dekke både statisk og med vibrasjon. Ulempen var at dataene var vanskelig å tolke da det var så mye forstyrrelser i bildene. Hamm hadde fordelen av at man kunne gå inn og analysere punkter. Det kunne vært ønskelig at man kunne gå inn og velge ut partier som man ønsket å se nærmere på, samt få utarbeidet statistikk over dette området. Kontinuerlig kompakteringskontroll og bruk av IR-skanning til kompakteringsarbeidet virker å ha noe for seg. Flere forsøk på området bør gjennomføres for å øke kunnskapen innen fagfeltet. Det ble utarbeidet forslag til krav som kan stilles i fremtidige asfaltkontrakter. Entreprenør må kunne levere en nøyaktighet i målingene sine på minst 10 cm. Valsene må benytte samme system og kunne kommunisere sammen. Antallet overfarter bør bestemmes med bakgrunn i valseforsøk. Målingene skal gjøres med det koordinatsystemet byggherren bestemmer. Isotopmålerens plassering bør dokumenteres med bruk av koordinater. Man kan da enkelt finne igjen målepunktet i veibanen på leverandørenes systemer.