Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark - muligheter og begrensninger

Abstract

Denne masteroppgaven inngår i et større forskningsprosjekt PROTOUR "Dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i norske nasjonalparker". Målet med prosjektet er å identifisere hvilket potensial norsk naturforvaltning har til å utvikle naturbasert reiseliv i nasjonalparker i Norge. Denne oppgaven tar for seg besøksstrategien for Jotunheimen nasjonalpark. Denne strategien har tre mål; å bidra til å ivareta naturverdiene i verneområdene og randsonen, å bidra til å gi de besøkende en bedre opplevelse, samt å øke verdiskapingen i lokalsamfunnene rundt nasjonalparken. Strategien ble implementert i 2013, derfor fokuserer denne oppgaven på hvilke forventninger reiselivsaktørene og forvaltningsaktørene har, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i denne besøksstrategien. Semi-strukturerte intervjuer ble utført med aktører fra forvaltningsapparatet tilknyttet Jotunheimen nasjonalpark og lokale reiselivsaktører. Resultatene viste at det er noen utfordringer som setter begrensninger for måloppnåelse av denne strategien. Det er uklare roller både innad i forvaltningsapparatet, men også mellom dem og reiselivet. Begge aktørgruppene har forskjellige kulturer og dermed mål med nasjonalparken. Samarbeidet har potensialet til å bli bedre disse to gruppene imellom. Forvaltningens økonomiske rammer er stramme og reiselivet har noe mangelfull tillit til forvaltningen, delvis på grunn av dette. Både forvaltningsaktørene og reiselivsaktørene har forventninger til den nye besøksstrategien, men disse forventningene er forskjellige. Det er uklart i hvor stor grad besøksstrategien kan lykkes. Målet om ivaretakelsen av naturverdier bør kunne oppnås med det handlingsrommet og verktøyet nasjonalparkstyret har til rådighet. Måloppnåelsen for de to andre målene er mer usikker. Uklare roller og noe forskjellige kulturer i de to aktørgruppene vanskeliggjør godt samarbeid. De økonomiske rammene er til tider for stramme, slik at større tiltak er vanskelig å gjennomføre. Økonomien er også en faktor som potensielt hindrer bedre samarbeid aktørgruppene imellom. Forvaltningsaktørene og prosjektgruppa bak besøksstrategien peker på disse utfordringene, men nasjonalparkstyret som forvaltningsmyndighet har verken stort nok handlingsrom eller verktøy for å løse disse utfordringene. Jotunheimen nasjonalpark er valgt ut for å bli med i pilotprosjektet for Merkevare- og kommunikasjonsstrategi for norske nasjonalparker. Dette peker i positiv retning og kan bety at økt satsing på kommersiell utnyttelse av nasjonalparker blir noe mer enn politisk retorikk.