Show simple item record

dc.contributor.authorNystuen, Christina
dc.date.accessioned2014-08-21T11:14:19Z
dc.date.available2014-08-21T11:14:19Z
dc.date.copyright2014
dc.date.issued2014-08-21
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/217832
dc.descriptionDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i rettspraksis, hovedsakelig fra jordskifteretten, for å belyse hvorvidt hytteeiere blir behandlet forskjellig i bruksordningssaker for de forskjellige jordskifterettene. Problemstillingen var: Belys jordskifterettens ulike behandling av hytteeiere i vegsaker, jf. jordskifteloven § 2 bokstav c. Underproblemstilling: 1. Er det rettslig grunnlag for ulik behandling? Jeg har drøftet praksisen fra jordskifteretten i lys av overordnede prinsipper og hensyn, for å belyse utfordringer som oppstår. Herunder også hvordan retten selv tilsynelatende forholder seg til dette.nb_NO
dc.description.abstractFormålet med masteroppgaven er å belyse jordskifterettens ulike behandling av hytteeiere i bruksordningssaker av veg etter jordskifteloven § 2 bokstav c. Utgangspunktet mitt var en kunnskap om at behandlingen er ulik i de forskjellige jordskifterettene. Med dette som grunnlag, er mitt mål å belyse hvorvidt det er rettslig grunnlag for denne praksisen. Problemstillingen har jeg forsøkt å belyse ved å velge ut ni saker som empirisk grunnlag, ut i fra relevans for mine problemstillinger. Jeg kobler teorien med denne empirien for å danne grunnlag for drøftingene. Metoden er langt på vei å tolke rettspraksisen ut i fra litteratur og lovverk. Ut i fra dette materialet fikk jeg raskt bekreftet mine antagelser om ulik behandling. Flere jordskifteretter har nærmest en fast praksis på at alle bruksberettigede til vegen tas inn i saken som parter, som deltagere i bruksordningen og medlemmer i styrende organer. I enkelte andre saker gjøres hytteeierne ikke til parter i saken. I atter andre tas de inn som parter, men underlegges likevel en annen behandling enn de øvrige bruksberettigede, som grunneiere og eiere av bolig- og næringseiendommer som sogner til vegen. Jeg ser også på tilfeller der hytteeierne tas med i veglaget og gis innpass i styrende organer, men at deres innflytelse forsøkes «kontrollert» og begrenset ved bestemmelser om øvre antall som kan være representert blant annet. Selv om særpregede forhold ved den konkrete saken er av stor betydning reiser den ulikeartede praksisen spørsmål av så vel prosessuell som materiell art, og det er disse jeg diskuterer. Gjennom drøftingene tar jeg opp de ulike rettslige grunnlag som anføres for praksisen, og ser på om disse gir grunnlag for den ulike behandlingen. Jeg har blant annet kommet til at de ulike løsningene diskuteres i mindre grad enn ventet i avgjørelsene. Jeg har også ønsket å bringe i dagen andre hensyn og forhold som kan komme i konflikt med den gjeldende praksis, i hovedsak overordnede hensyn bak jordskiftebehandling, formål med bruksordning og domstolprinsipper. Mer konkret anføres vegloven ofte som støtte for avgjørelsene, selv om det er jordskifteloven som er det rettslige grunnlag for bruksordninger. Jeg stiller spørsmål ved dette, og videre om en dermed kan utlede svakheter ved den eksisterende lovgivningen og systemet. Jeg stiller også spørsmål ved om løsningen der en stor og viktig brukergruppe utelates kan sies å være en bruksordning i jordskiftelovens ånd og bokstav. Spørsmålet om, og hvilken type bruksrett som foreligger må en forvente underlegges grundig behandling i retten, og når dette gjøres i mindre grad, kan det tyde på at intensjonen bak jordskiftesak ikke oppfylles til fulle. Abstract The thesis focus on the role of the owners of holiday homes in the process of establishing organizations maintenance of private roads. The statues for the organizanoas is prescribed under the Land Consolidation Act § 2 letter c. The main goal being to compare them to the other groups of users involved, and their influence both in the process and on the result. My starting point was a knowledge that this group of users is included into the process in different ways in the Land Consolidation Courts, and my main purpose is to discuss whether there is legal basis for this practice. I have studied nine cases selected by relevance to the problems raised. I have connected the theory with my empirical data to form basis for further discussions. The method used is to interpret the case law on the basis of literature and legislation. My findings confirmed my assumptions about different opinions among the Land Consolidation judges. Quite many has a standard practice that all persons entitled to use the road are taken in the proceedings as parties, as well as participants in governing bodies. In other cases they are excluded from the court process. Then again in some they are taken in as parties, but not given the chance to participate in the governing of the road. In some of the cases they are taken in as participants in the governing party as well, but still one can say that they are kind of suppressed compared to other groups entiteled to use the road, such as the builders of the road and the owners of the land. In the specific case the different circumstances will affect how the case is solved. However, the different practice raises questions both of procedural and substantive kind, and these I have discussed. Through discussions, I have looked at the various legal grounds cited for the practice, and tried to consider whether these justifies the differences in the Land Consolidation process. It occurs that this is discussed far less than I had expected in the court’s decisions. I also wanted to shed light on other circumstances that may conflict with the current practice. Especially the purpose behind the road organizations, and the basic principles of law in general. Even though the legal basis is the Land Consolidation act, other kinds of legal basis are often referred to. I question this and if one can deduce weaknesses in the existing legislation and system. I also question whether the chosen way of organizing, where a large and important group of users is omitted, can be characterized as a joint land use organization in the Land Consolidation Act's spirit and character.nb_NO
dc.description.sponsorshipStipend fra Domstoladministrasjonen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectJordskiftenb_NO
dc.subjectHytteeierenb_NO
dc.subjectBruksordning av vegnb_NO
dc.subjectUlik behandlingnb_NO
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Rettsvitenskap: 340nb_NO
dc.titleHytteeieres rolle i bruksordningssak for jordskifterettennb_NO
dc.title.alternativeThe role of owners of holiday homes in the process of establishing organizations maintenance of private roadsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber105nb_NO
dc.description.localcodeM.EIEnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record