Forhandlinger ved grunnerverv til telekommunikasjon

Abstract

Denne oppgaven omhandler forhandlingsprosessen ved grunnerverv til telekommunikasjonsformål, og tar i hovedsak for seg forhandlinger om minnelige avtaler. Jeg ønsket å belyse hvordan denne forhandlingsprosessen fungerer i praksis, og hva som skiller denne fra mer tradisjonelt grunnerverv. Samtidig ønsket jeg å undersøke om eierstrukturen ville ha en innvirkning på denne prosessen. For å belyse dette undersøkte jeg hvordan bransjen har utviklet seg med tanke på forhandlingene, hvordan de institusjonelle rammene er, grunnerververs adferd i prosessen og hvilke interesser de ulike grunneierne har. Empirien ble innhentet ved å gjennomføre semistrukturerte intervjuer med tre grunnerververe og til sammen åtte representanter fra fire grunneiertyper, som jeg på forhånd definerte. Disse fire typene var private, statlige, kommunale og private selskaper i grunneierrollen.

Oppgaven viser at denne grunnervervbransjen har utviklet seg mye siden det første ervervet ble gjennomført. Innen kompetansen hos grunnerververne peker utviklingen i retning økt krav til forhandlingskompetanse. Selve forhandlingene har utviklet seg fra rene fordelingsforhandlinger til mer av typen integrasjonsforhandlinger. Grunnerververne forhandler i hovedsak om leieavtaler, og legger vekt på å opprettholde gode relasjoner med grunneierne under forhandlingene. De tenker i større grad langsiktig både på relasjoner og erstatningene som gis enn tidligere. Grunnerververne har ekspropriasjonshjemmel, men grunnet høye kostnader, ønsket om gode relasjoner og mulighetene for alternative lokaliseringer for basestasjonene, brukes hjemmelen særs lite.

Grunnerververne forsøker underveis i forhandlingene å avdekke underliggende interesser utover vederlaget. Avdekkes slike underliggende interesser forsøker grunnerververne å finne alternative løsninger for å imøtegå disse. Dette kan føre til at grunneiere blir mer positivt innstilt til etablering av basestasjon på sin eiendom. Hvilke interesser de ulike grunneiertypene har, i tillegg til varierende tidsbruk i forhandlingene med de ulike grunneiertypene, ser ut til å påvirke forhandlingsprosessen.