| dc.description.abstract | Bakgrunn: De senere årene har det vært et økt fokus fra regjeringen både på rusomsorgen, samhandling og likeverdige helsetjenester. Det er iverksatt flere reformer som skal være med å bidra til at man oppnår en mer samhandlende og likeverdig helsetjeneste for pasienter med rusproblematikk. Allikevel er dette en pasientgruppe som har lite fokus i somatisk akuttmottak, som kan føre til at disse pasientene ikke blir imøtekommet på de behovene de egentlig har ved en slik innleggelse.
Formål: Målet med denne studien har vært å kartlegge hvordan sykepleiere i akuttmottak møter pasienter som kommer inn med rusrelatert intoksikasjon og de utfordringene sykepleierne opplever i disse møtene. Denne studien ønsket også å finne ut av hva sykepleierne mener kan gjøres for å sikre mer likeverdige helsetjenester for denne pasientgruppen, sett i lys av samhandling og individuell plan.
Metode: Det ble benyttet en kvalitativ fenomenologisk tilnærming i denne studien. Informantene besto av syv sykepleiere, både menn og kvinner, fra akuttmottaket ved Akershus Universitetssykehus (Ahus). Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte dybdeintervju, og materialet ble transkribert og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering.
Resultater: Studien viser flere utfordringer knyttet til møtet med pasienter innlagt med rusrelatert intoksikasjon, inkludert fordommer, samtalen med pasienten, hvordan og hvilken informasjon som gis, dekking av individuelle behov og frykt for egen sikkerhet. Informantene opplever at de har for liten tid til å gå inn på pasientens bakenforliggende årsak til innleggelsen, samt at de opplever å ha for liten kunnskap og kompetanse til å kunne imøtekomme denne pasientgruppens behov utover den somatiske problemstillingen, og i tillegg mangler det behandlingsplaner for dette. Studien viser også at det er liten fokus på disse utfordringene fra avdelingen sin side, og det er for liten samhandling mellom akuttmottaket og andre instanser, både internt og eksternt.
Konklusjon: Akuttmottaket på Akershus universitetssykehus (Ahus) bør få et større fokus på undervisning og kompetanse hos sykepleierne i forhold til denne pasientgruppen. Det bør implementeres systematisk refleksjon over sykepleiernes og avdelingens holdninger til denne pasientgruppen, slik at pasientene kan bli møtt på den måten de har krav på. Samarbeid med andre instanser må videreutvikles og det bør utarbeides en klar behandlingsplan og prosedyre for denne pasientgruppen.
Abstract
Background: In recent years the Government has increased their focus on treatment for substance abuse, cooperation and equality in health services. Several reforms have been implemented to achieve greater cooperation and equality in health care for patients with drug-related problems. However, in the general emergency department there is lack of focus of the needs of this patient group, which may result in a missing report and explanation of their problems and challenges when admitted to hospital.
Purpose: The aim of this study was to identify how nurses in the general emergency department encounter patients who are admitted with drug-related issues and the challenges nurses are faced with, in these meetings. This study also wanted to find out what these nurses believe will ensure greater equality in health services for discussed patient group regarding the Governments plans due to cooperation between departments and a individualized treatment plan for all recipients.
Method: A qualitative phenomenological approach was applied in this study. The informants in this study consisted of seven nurses, both males and females, from the general emergency department at Akershus universitetssykehus (Ahus). Data was collected through qualitative semi-structured interviews, and the material was transcribed and analyzed using systematic text condensation.
Results: The study shows several challenges related to the initial admission to hospital for patients with drug-related issues, including prejudice, the conversation with the patient, how and what information is provided, coverage of individual needs and fear for their own safety. Informants feel that they have limited time to examine and explore the underlying causes of a patient's hospitalization, and that the general emergency department staff don’t have the knowledge and expertise to accommodate the actual needs of this patient group, beyond general health issues. There is also a lack of a treatment plan for this patient group. The study also shows that there is limited focus on these challenges among the management of this ward, and there is lack of cooperation between the general emergency department and other agencies, both internally and externally.
Conclusion: The general emergency department at Akershus universitetssykehus (Ahus) should focus on training their staff to ensure greater competence and knowledge in this patient group. They should also implement systematic reflection among the staff to review the nurses and management´s attitudes in dealing with this patient group to ensure that the patients are being met as they are entitled to. Cooperation with other agencies and authorities must be further developed, and a customized treatment plan for recipients and a procedure for staff should be prepared for this patient group. | nb_NO |
