Utvidelse av Byneset gravplass : med historisk tilbakeblikk formes gravplass for framtida

Abstract

Byneset har historiske funn etter bosetning tilbake til steinalderen, kirken er fra 1180 e.kr. og nord for kirkebygget er det registrert en gravrøys fra jernalderen. Vest for den er det spor etter menneskelig aktivitet fra jern- til middelalderen. Omgivelsene rundt Byneset kirke er spekket med historie og påminner oss om at våre forfedre har levd her og hedret sine døde i tusenvis av år. Kirkegården ligger i en sørvendt helling midt i et særeget kupert og stedvis bratt terreng, hvor synlig berg og høy vegetasjon lager romlige delområder i landskapet. Samfunnet og holdninger er stadig i forandring, nye trosretninger påvirker oss, vi er mobile og gravstelltradisjoner endres, omveltninger i livet gjenspeiles på gravplassen. Denne oppgaven belyser viktigheten av å bli kjent og fortrolig med fortida for å kunne ta de riktige grep ved utforming av gravplassen for framtida. Det er vesentlig med tanke på historikken, landskapets topografi, brukerne, og de formelementene som plasseres inn i omgivelsene og hvordan arealet kan disponeres i etterkant. Hva er således viktig å ta hensyn til ved utvidelse av nytt gravareal i en slik historisk kontekst? Kan utvidelsen tilpasses terrengets karakteristiske topografi, slik som tidligere da: ”gravene ble bygget planmessig og meget omhyggelig , og er gitt en tiltalende form i landskapet og ofte på et iøyenfallende sted”? Eller skal villighet til å avse jord og linjalføring være avgjørende? Det finnes ingen fasit i denne sammenhengen, men en kan la seg inspirere av tidligere generasjoners ærbødighet og respekt for de døde, og naturgitte forhold med hensyn til plasseringen de ga dem i landskapet. Historikken og landskapets topografi er de vesentlige premissgivere for utforming av det nye arealet i mitt forslag til hvordan gravplassen kan utvides. At de tilførte formelementene skal fungere sammen med de historiske omgivelsene i uttrykk og formspråk bør være en grunntanke.