Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRundén, Maria
dc.date.accessioned2014-08-20T08:48:44Z
dc.date.available2014-08-20T08:48:44Z
dc.date.copyright2014
dc.date.issued2014-08-20
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/217674
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en studie av skjønnsrettenes praktisering av ekspropriasjonserstatningsloven § 6 ved verdsetting av dyrka mark. Formålet med studien er å undersøke hvorvidt dagens praktisering av regelverket sikrer korrekte og rettferdige erstatningsutmålinger. Studien er basert på skjønnsavgjørelser hvor Statens vegvesen har vært ekspropriant i løpet av de siste 10 årene. Avgjørelsene er avhjemlet i skjønnsretter over hele landet, de er ikke geografisk avgrenset. Undersøkelsene i oppgaven er imidlertid rettet mot erstatning for bruksverdi av dyrka mark, der ekspropriasjonen har vært til fordel for vegutbygging. Regjeringen og Stortinget legger de nasjonale føringene for transportpolitikken i Norge. Statens vegvesen er et fagorgan som bistår Samferdselsdepartementet ved utarbeidelsen av Norsk transportplan. Ved etablering av nye vegtraseer og utbygging av eksisterende anlegg er det en forutsetning for Statens vegvesen å ha tilstrekkelig med arealer å bygge på. Eiendomsretten til utbyggingsarealene tilhører i mange tilfelle andre enn Staten selv. Legalitetsprinsippet setter en skranke for offentlige styresmakter rett til å gripe inn i borgernes rettsfære uten tilstrekkelig kompetansegrunnlag. Erverv av grunnen og hjemmel er derfor nødvendig for å kunne bygge. Dette kan gjøres ved avtale om kjøp med den enkelte grunneier. Dersom partene ikke kommer til enighet i minnelige forhandlinger, kan ekspropriasjon bli aktuelt. Erstatning for grunn, samt rettigheter kan avtales mellom ekspropriant og grunneier. Dersom man ikke kommer til enighet om erstatningen og vilkårene, blir ekspropriasjonserstatningen avgjort ved skjønnsretten. Etter Grunnloven §105 har enhver grunneier krav på å få full erstatning for det tapet han lider som følge av ekspropriasjonen. Ekspropriasjonserstatningsloven § 3 gir eier rett til å få dekket det økonomiske tapet han lider som følge av arealavståelsen. Denne mastergradsoppgaven tar for seg utmåling av bruksverdi av dyrka mark etter ekspropriasjonserstatningsloven § 6. Dette er interessant å undersøke fordi skjønnsrettenes praktisering av erstatningsutmålingen fører til ulike erstatningsnivåer. Regelverket er det samme for alle landets skjønnsretter. Allikevel blir erstatningsutmålingene forskjellige. Studien viser at selv samme eiendom med forutsetninger får tilkjent erstatninger på varierende grunnlag i skjønnsretten.nb_NO
dc.description.sponsorshipStatens vegvesennb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Rettsvitenskap: 340::Andre rettsvitenskapelige fag: 349nb_NO
dc.titleEn studie av skjønnsrettenes ulike praktiseringer ved påregnlighetsvurderinger av dyrka mark etter ekspropriasjonserstatningsloven § 6nb_NO
dc.title.alternativeA study of various embodiments by the law of compensation for expropriation § 6 at cultivated landnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber70nb_NO
dc.description.localcodeM-EIEnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel