Do individual differences in use of cover habitat affect red deer`s (Cervus elaphus) probability of being shot by hunters?

Abstract

The purpose of this study was to test if red deer (Cervus elaphus) habitat use affects their risk of being shot by hunters. I compared habitat use of 20 GPS-marked red deer that survived the hunting season with 20 individuals that were shot. I predicted that shot red deer used open areas within forested habitats with a better visibility for hunters than surviving red deer. I also predicted that the use of less risky habitat is costly in terms of foraging opportunity, with shot animals using better foraging habitat than the surviving animals. In the variables we measured I also predicted that there would be sex differences. I measured small-scale habitat variables (cover and forage availability) in field. Large-scale habitat variables (elevation, slope, distance to roads and pastures) were extracted from geographic information system (ArcGIS). The dataset was analyzed by using mixed models in R. I did not find support for our hypothesis as there were no differences between surviving and shot red deer regarding use of fine-scale habitat. In the large-scale variables I did see that the different groups followed the same pattern in the four variables. I speculate if the large-scale habitat use, such as seasonal migration and individual differences in behavioral response to hunters (vigilance) may affect the probability of being shot. My conclusion is that the similar use of habitat by shot and surviving deer may suggest that differential habitat use might not be a suitable strategy to avoid hunters. This may be due to the overall high hunting pressure in the whole terrain, the probability of being shot is high regardless of what parts of the habitat the animals use.

Formålet med studien var å undersøke om hjortens (Cervus elaphus) bruk av habitatet påvirker dens sjanse for å bli skutt av jegere. Jeg kombinerte den individuelle bruken av habitat til 40 GPS-merkede hjort med overlevelsen gjennom jaktsesongen. Studien tok utgangspunkt i at skutte hjort ville bruke åpne områder innenfor skogshabitater med bedre synlighet for jegere enn overlevende hjort. Jeg predikterte også at bruken av lav risiko områder ville være kostnadskrevende i forhold til kvaliteten på fôr, ved at skutte dyr ville bruke bedre fôrhabitat enn de overlevende dyra. I tillegg predikterte jeg at det ville være forskjeller mellom kjønnene. Jeg målte småskala habitat variabler i felt. Storskala habitat variabler ble hentet fra geografiske informasjonssystemer. Datasettet ble analysert ved å bruke mixed models i R. Jeg fant ingen støtte for prediksjonene våre, da det ikke var noen forskjeller mellom skutt og overlevd hjort tilknyttet småskala habitatbruk. I storskala habitat bruk så jeg at gruppene fulgte samme mønster i alle de fire variablene. Storskala habitat bruk, slik som sesongavhengig migrasjonsmønster og individuelle forskjeller i adferd ovenfor jegere (årvåkenhet) kan påvirke sjansen for å bli skutt. Jeg konkluderer med at den lignende bruken av habitatet for skutt og overlevende hjort kan antyde at ulik bruk av habitat ikke er en passende strategi for å unngå jegere. Dette skyldes trolig det høye jaktpresset i området, som gjør at sjansen for å bli skutt er høy uansett hvilken del av habitatet dyra bruker.