| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en studie av ulike forhold ved deling av landbrukseiendommer etter jordskifteloven § 2 bokstav f. Oppgaven er empirisk avgrenset til det sentrale Østlandet, og tar sikte på å undersøke hva som preger disse sakene. Med dette menes det hvilke type fradelinger som blir utført, hva slags vilkår som blir satt av myndighetene i delingstillatelsen, rettighetsforhold som dukker opp i sakene, andre virkemidler som blir brukt, samt sentrale elementer knyttet til oppmålingen og matrikkelføringen.
Problemstillingene blir besvart gjennom et lovtolkningsstudie, gjennomgang av jordskiftesaker de siste 10 årene og kvalitative intervjuer. Til sammen har fire personer stilt til intervju, hvorav tre jordskiftedommere og én fra landbruksmyndighetene.
Jordskifteretten har hjemmel etter jskl. § 2 bokstav f til å forme ut og dele eiendommer når grunn og rettigheter skal avhendes i samsvar med jordloven. Denne sakstypen handler derfor om deling av landbrukseiendommer, og kjøp og salg av tilleggsjord. En slik prosess kan også gjøres utenom jordskifteretten, ved kommunal behandling. I begge tilfeller må delingstillatelse etter jordlova § 12 foreligge. Behandlingen av delingssøknaden er delegert til kommunene og vedtas på bakgrunn av jordpolitiske avveininger etter jordlova § 12. Denne oppgaven redegjør, i tillegg til jordskifterettens
behandling, også for kommunens/landbruksmyndighetenes behandling av delingssøknaden da dette ligger til grunn for jordskifterettens behandling av saken. Oppgaven redegjør også nærmere for vilkårssettingen som landbruksmyndighetene setter som krav for tillatelse til deling, og hvilken betydning disse vilkårene har for jordskifterettens behandling.
Videre har hensikten med oppgaven vært å undersøke rettighetsforholdene i sakene og hvordan dette kan spille inn i behandlingen. Et sentralt moment har vært å undersøke hva slags rettigheter som dukker opp i sakene, og om det er kompliserte rettighetsforhold. I tillegg har det blitt undersøkt om jordskifteretten aktivt bruker andre virkemidler i loven for å bedre eiendoms- og bruksrettsforholdene i forbindelse med delingen. Dette kan gi et bilde på om jordskifteretten utfører en ”totalpakke” for
partene, hvor forskjellige problematiske eiendoms- eller bruksrettsforhold blir ordnet i forbindelse med saken. Til slutt har oppgaven vært å undersøke nærmere om eiendomsregistreringen, her under oppmålingen, matrikkelføringen og hjemmelsoverføringer.
Resultatene i denne oppgaven viser at 2/3 av sakene i jordskifteretten er fradelinger av tun. I mange av disse sakene blir tunet stående igjen med en del jord- og/eller skogbruksarealer etter ønske fra grunneieren. Ved slike fradelinger til småbruk kan det være større sannsynlighet for at jord går ut av drift, eller skog ikke drives på en god måte. De jordpolitiske avveiningene kan dermed være vanskelig i slike tilfeller for landbruksmyndigheten. Resultatene viser også at sakene generelt er lite kompliserte.
Som regel er rettighetsforholdene ofte avklart på forhånd før saken tas inn for jordskifteretten. Vilkårssettingen fra delingsmyndighetene og bruk av kjøpekontrakter ser ut til å være blant årsakene til dette. Samtidig brukes sjeldent andre virkemidler i jordskifteloven i sammenheng med delingssaken. Dette har sammenheng med blant annet disposisjonsprinsippet.
Videre viser resultatene at jordskifterettens oppmålingsgebyrer i forhold til kommunenes gebyrer kan være en stor årsak til sakene tas inn for jordskifteretten. Det blir billigere å utføre en deling i jordskifteretten enn hos kommunen. Ofte resulterer dette i at jordskifterettens behandling av saken er enkel, i den forstand at det hovedsakelig består av ”matrikkelarbeid”, som oppmåling, hjemmelsoverføring og tinglysing. | nb_NO |
