Etnisk bostedssegregering og gatenettsstruktur : finnes det en sammenheng?

Abstract

Oppgaven tar for seg sammenhengen mellom etnisk bostedssegregering og gatenettets fysiske utforming i Oslo. Den går gjennom en rekke økonomiske, sosiale og kulturelle årsaker til at etnisk bostedssegregering oppstår og opprettholdes, og viser hvordan disse faktorene i teorien kan påvirkes av i hvilken grad gatenettet stimulerer til at mennesker fra forskjellige deler av byen kommer sammen. For å identifisere hvilket deler av byen som har et slikt gatenett, bruker oppgaven Space Syntax-metodikk. Det regnes ut en numerisk verdi for alle større veistrekninger i Oslo som viser hvor langt unna denne veien er alle de andre veistrekningene. Teorien sier at de områdene som har veistrekninger som er tett knyttet opp til resten av byen (kalt godt fysisk integrerte områder) får flere besøkende fra andre områder, noe som kan ha en positiv effekt på dannelsen av sosial, menneskelig og økonomisk kapital. For det første kan dette tenkes å føre til at områdets ikke-vestlige innvandrende får flere økonomiske muligheter og større preferanse for å bo i områder med lav bokonsentrasjon av innvandrere. For det andre kan det tenkes at nordmenn som bor i områder med få ikke-vestlige innvandrere blir mer vant til å omgås dette segmentet av befolkningen, og at de i mindre grad vil motsette seg at medlemmer av gruppen flytter inn i nabolaget. Dersom det første stemmer, kan det tenkes at områder med stor andel av ikke-vestlige innvandrere vil oppleve en mindre tilvekst i denne gruppen dersom områdets gatestruktur henger fysisk sammen med resten av byen. Dersom det andre stemmer kan man forestille seg at områder med få innvandrere vil være mer attraktive for nye innvandrere, dersom det er godt fysisk integrert. Begge disse ville redusert etnisk bostedssegregering i byen. For å undersøke nærmere om disse effektene påvirker utviklingen av innvandrerandelen i forskjellige nabolag, tok oppgaven for seg utviklingen av andel innvandrere i Oslos grunnkretser fra 1992 til 2009. Dette ble sett i forhold til i hvilken grad veinettet i hver grunnkrets var fysisk integrert med resten av byen. Oppgaven tok for seg både de grunnkretsene som hadde lavest andel innvandrere i 1992, og de som hadde høyest, i to forskjellige regresjonsanalyser. I begge modellene ble det korrigert for økonomiske og demografiske variabler som sannsynligvis påvirker utviklingen i innvandrerandelen. Begge testene kom fram til at effekten av gatenettsintegrasjonen ikke var tilstrekkelig sterk til å gi signifikante utslag på utviklingen av innvandrerandelen. I den første analysen, som testet om grunnkretser med en liten andel innvandrere i 1992 hadde større vekst i innvandrerandelen dersom de var fysisk integrert med resten av byen, kom man fram til det motsatte: De grunnkretsene som hadde isolerte veinett opplevde en marginalt større vekst i innvandrerandelen. Dette ble tolket som at innvandrerbefolkningen har en viss preferanse for å bo i slike steder, gjerne i ytre by, noe som ikke ble forklart i teoridelen av oppgaven. Den neste analysen tester om områder med stor innvandrerandel vil ha lavere vekst i innvandrerandelen, dersom de har et godt globalt integrert gatenett, enn områder som er fysisk segregert fra resten av byen. Dette stemte i noe større grad enn for de grunnkretsene med få innvandrere i 1992, men effekten var ikke signifikant dersom man tok hensyn til andre demografiske og økonomiske faktorer som kan tenkes å påvirke innvandrerandelen i grunnkretsene: Et fysisk integrert gatenett ble funnet å være viktig, om enn ikke tilstrekkelig, for at et område med mange innvandrere i 1992 kunne tiltrekke seg mer pengesterke deler av majoritetsbefolkningen. Dette førte til at en del av kretsene med mange innvandrere hadde lav eller ingen vekst i innvandrerandelen fram til 2009, men det ble ikke funnet noen indikasjon på at gatenettstrukturen påvirket de ikkevestlige innvandrerne på en måte