| dc.description.abstract | Abstract:
Society has long considered waste as a social problem, but lately we have developed technologies that let us harness both energy and materials from the waste. Today several types of waste fractions are considered renewable energy sources, and both the climate and resource perspective has become increasingly important in both Norwegian and international waste policy.
This paper looks at the climate mitigation potential for household waste in the Østfold region. First, three greenhouse gas inventories for waste management in Østfold is developed to map potential improvements in the waste system. The first greenhouse gas inventory (i) is calculated from the amount of waste, and the waste treatment in 2012. The last two greenhouse gas inventories are based on the waste generated in 2012, but with a sorting rate for the fractions cardboard and paper, organic waste and plastics, equivalent to (ii) the best municipalities in Østfold, and (iii) the best municipalities in Norway. Then the paper examines whether it is possible to achieve the climate benefits identified from the greenhouse gas inventories, by developing a pilot model for optimization of waste management in Østfold. The waste model is based on multi objective analysis, and aims to minimize both the costs and the greenhouse gas emissions from the waste system.
The analysis shows that the waste treatment for the factions, cardboard and paper, plastics, organic waste and the residual waste, emit more than 10,757 tonnes of CO2-eq. with today’s waste management. With increased sorting and climate-friendly waste treatment this is transformed in to a climate gas reduction of 9,930 tonnes CO2-eq. The results and the sensitivity analysis derived from the waste model, shows that if the model is correct, the waste system currently lacks incentives to value climate benefits. In addition, the analysis shows that climate mitigation in the waste sector can be quite cheap. However, there’s still a great deal of uncertainty in the waste model’s data, so before the results can be taken seriously, the data have to be processed and quality assured.
The thesis has shown that an optimization model of the waste system can provide insight into how waste systems should be designed to ensure climate-friendly and cost-effective waste management. In addition, there are indications that such models can help identify cost effective mitigation.
Sammendrag:
Mennesket har i lang tid vurdert avfall som et samfunnsproblem, men i de senere årene har vi utviklet teknologier som har gjort det mulig å utnytte energi og materialer i avfallet. I dag anses flere avfallsfraksjoner som fornybare energikilder, og klima- og ressursperspektivet har i økende grad gjort seg gjeldene i norsk og internasjonal avfallspolitikk.
Denne oppgaven ser på utslippsreduksjonspotensialet for husholdningsavfallet i Østfold fylke. Først er tre klimaregnskap for avfallshåndteringen i Østfold utarbeidet for å undersøke forbedringspotensialet i avfallssystemet. Det første klimaregnskapet (i) er beregnet ut fra avfallsmengdene og avfallshåndteringen som var i 2012. De to siste klimaregnskapene tar utgangspunkt i avfallsmengdene fra 2012, men med utsortering av fraksjonene papp og papir, våtorganisk og plast tilsvarende (ii) de beste kommunene i Østfold og (iii) de beste kommunene på landsbasis.
Deretter undersøkes hvorvidt det er mulig å oppnå klimagevinstene fra klimaregnskapene (ii) og (iii). Dette gjøres ved å utarbeide en pilotmodell for optimalisering av avfallshåndteringen i Østfold. Avfallsmodellen bygger på flermålsanalyse, og har som mål om å minimere både kostnadene og
klimagassutslippene knyttet til avfallssystemet i Østfold.
Analysen viser at avfallshåndteringen for de fire fraksjonene, papp og papir, plast, våtorganisk og restavfall slipper ut i overkant av 10 757 tonn CO2-ekvivialenter. Ved økt utsortering og klimavennlig avfallshåndtering endres dette til en klimagevinst på 9 930 tonn CO2-ekvivialenter. Resultatene og sensitivitetsanalysene fra avfallsmodellen viser at dersom modellen er riktig, mangler avfallssystemet i dag incentiver til å prioritere utslippsreduksjoner. I tillegg viser analysene at klimatiltak i avfallssektoren er relativt rimelige. Det er likevel en god del usikkerheter knyttet til datagrunnlaget i modellen, så før resultatene kan tas på alvor må dataene bearbeides og kvalitetssikres.
Oppgaven har vist at en optimaliseringsmodell, som avfallsmodellen, kan gi innsikt i hvordan avfallssystemer bør utformes for å sikre klimavennlig og kostnadseffektiv avfallshåndtering. I tillegg tyder mye på at modellen kan bidra til å identifisere rimelige klimatiltak. | nb_NO |
