Frisklivsresept som virkemiddel for atferdsendring

Abstract

Fysisk inaktivitet er en økende utfordring i dagens samfunn. En stor andel av den norske befolkning oppfyller ikke anbefalingene om daglig fysisk aktivitet. En økning av den fysiske aktiviteten i befolkningen er ett av de tiltakene som vil ha stor positiv effekt på folkehelsen. Ulike virkemidler er tatt i bruk for å løse problemene forårsaket av inaktivitet. "Fysisk aktivitet på resept” er en intervensjon for å øke aktivitetsnivået blant personer som har særlig helsemessig behov for dette. Personer blir henvist fra lege eller andre instanser og får tilbud om et 12-ukers opplegg med formål å øke fysisk aktivitet.

Hensikten med denne studien er å få et innblikk i reseptdeltakeres subjektive opplevelse av endring i fysisk aktivitet i forbindelse med en 12-ukers frisklivsperiode ved en frisklivssentral: hvordan tilbudet oppleves for kvinner med innvandrerbakgrunn, og hvilke erfaringer og tanker deltakerne har rundt motivasjon, opplevelser og mål knyttet til frisklivsperioden.

Seks kvinner med innvandrerbakgrunn i alderen 40-59 år er intervjuet individuelt. Kvalitative forskningsintervju med et fenomenologisk perspektiv er brukt som metode i innsamling av data og i analyseprosessen.

Studien viser at deltakernes endring i fysisk aktivitet har forløpt gjennom en rekke sosiale prosesser. Deltakerne motiveres for endring av helseatferd gjennom enkle grep tilpasset deres hverdag. Deltakerne er fornøyd med tilbudet og de ønsker å fortsette med fysisk aktivitet etter at reseptperioden er over. Studien får fram et spekter av erfaringer og holdninger som kan være nyttig med tanke på å finne gode strategier for atferdsendring.