| dc.description.abstract | Bakgrunn: Frisklivssentralen er et kommunalt folkehelsetiltak som skal bidra til å fremme helse og forebygge sykdom i befolkningen. Mennesker med risiko for å utvikle livsstilsykdommer tilbys hjelp til å endre atferd og styrke helseressurser. Få evalueringsstudier er gjort som omhandler FLS, og fokus har ofte vært på fysisk form og vektreduksjon. Det finnes imidlertid færre studier som omhandler deltakerens opplevelse og erfaringer vedrørende endringsprosessen på lang sikt, og faktorer som gjør at endringen vedlikeholdes eller ikke.
Formål: Målet med denne studien var å få mer kunnskap om hva slags opplevelse og erfaringer deltakeren innehar ett år etter at reseptperioden er avsluttet, og få økt kunnskap om hvordan en frisklivsperiode kan virke helsefremmende for deltakerne over lenger tid.
Metode: Kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming ble valgt fordi studien søkte en forståelse av sosiale fenomen ut fra informantens perspektiver. For å innhente informasjon vedrørende deltakerens opplevelse og erfaringer ble semi-strukturerte dybdeintervju utført. Studien inkluderte seks informanter i alderen 44-67 år, hvor tre var menn og tre kvinner, rekruttert fra tre forskjellige FLS i Oslo -og Akershus. For å analysere intervjuene ble systematisk tekstkondensering brukt inspirert av Giorgis fenomenologiske analyse, men modifisert av Malterud.
Resultater: Hovedtemaene som ble funnet å representere hvordan deltakerne opplevde og erfarte sin egen livsstilsendringsprosess og livskvalitet ett år etter frisklivsresept var ‘mestringsforventning og ønske om å gjøre helsefremmende aktivitet’, ‘lært noe nytt’, ‘opplevelse av fellesskap og anerkjennelse’ og ‘velvære og livskvalitet’. Under hvert av disse hovedtemaene var det 3-6 subtema. Det syntes også å være en sammenheng mellom oppfølgingen ved FLS i reseptperioden, inkludert motiverende intervju og formulering av konkrete mål, og hvor godt deltakerne opplevde at de fungerte ett år etter. For noen deltakere medførte reseptperioden at de ble bedre rustet til å fortsette livsstilsendringen på egen hånd, og de fortalte om et bedre liv nå både fysisk, sosialt og psykisk.
Konklusjon: Denne studien var basert på kvalitativ metode med få respondenter og mer forskning er nødvendig for å øke kunnskapen om hvordan frisklivssentraler kan bidra til bedret helse blant sine deltakere på lang sikt. Denne studien tyder på at det er viktig at de ansatte ved FLS er oppmerksomme på at deltakerne mottar de elementer som i henhold til Helsedirektoratet skal være inkludert i en resept. I tillegg synes det særlig viktig å tilby tjenester som ivaretar psykiske og sosiale behov hos deltakerne.
Background: A Healthy Living Centre (FLS) is a municipal public health initiative meant to contribute in health prevention and promotion. People at risk of developing lifestyle diseases are offered help to change their behaviour and strengthen their health resources. Few evaluation studies have been implemented about FLS, and attention has often concerned physical activity and weight reduction. However, even fewer studies are conducted concerning the behaviour change process over time, and the factors influencing whether the change is maintained or not.
Purpose: The aim of this study was to gain more knowledge about what kind of experiences the participant holds one year after the prescription period is finished, and to increase the knowledge regarding how a healthy living prescription period could be health promoting to the participants over time.
Methods: Qualitative method with a phenomenological approach was chosen because the study sought an understanding of social phenomena from the perspective of the participant. To gather information regarding the participant’s experiences semi-structured interviews were conducted. The study included six informants between the ages of 44-67, three men and three women, recruited from three various FLS in Oslo -and Akershus. Inspired by Giorgi’s phenomenological analysis, but modified by Malterud, systematic text condensation was used to analyse the interviews.
Results: The main themes found to represent how the participants experienced their lifestyle change process and quality of life one year after healthy living on prescription was ‘self-efficacy and the wish to do health promoting activity’, ‘learnt something new’, ‘experience of fellowship and recognition’ and ‘wellbeing and quality of life’. Underneath every main theme 3-6 sub themes were found. Furthermore, there seems to be an association between the follow-up at FLS, including the motivational interview and formulation of specific goals, and what they now expressed regarding a better life physically, socially and psychologically.
Conclusion: This is a qualitative study with few respondents and more research is necessary to increase knowledge regarding how FLS can contribute to improved health for participants over time. This study suggests that it is important that the staff at FLS is aware that healthy living on prescription contains what the Norwegian Directorate of Health recommends. In addition it seems to be particularly important to attend to psychological and social needs with the participant. | nb_NO |
