Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKronborg, Malene Flostrand
dc.date.accessioned2014-08-19T09:42:46Z
dc.date.available2014-08-19T09:42:46Z
dc.date.copyright2014
dc.date.issued2014-08-19
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/217510
dc.description.abstractOppgaven omhandler driveplikten i jordloven § 8, og de endringene som ble innført i 2009. Reglene om driveplikt er et virkemiddel for å ivareta landbruket, matproduksjon og kulturlandskapet i Norge. Bakgrunnen for endringene var bekymringer om fremtidig matproduksjon, samt ønske om å få mest mulig jord i drift. Resultatet ble en mer sammensatt og tydelig driveplikt. Etter endringene ble driveplikten en varig plikt som eieren må oppfylle under hele eiertiden, hvis ikke må eieren søke dispensasjon av landbrukskontoret. Det er kommunene i form av landbrukskontorene som har ansvaret for praktiseringen av driveplikten. Problemstillingen til denne oppgaven har vært å undersøke hvordan driveplikten praktiseres, og om endringene fungerer tilfredsstillende etter endringene i 2009. Det er dermed praktiseringen av driveplikten som er gjenstand for oppgaven, og videre har jeg hatt fokus på om noe burde være annerledes ved lovverket. Jeg har også delproblemstillinger som har fokusert på å avdekke endringene rundt lovverket, praktiseringen, forbedringspotensialet og betydningen av driveplikten. Utgangspunktet er at jordeieren skal oppfylle driveplikten ved selv å drive jorda, men driveplikten kan på visse vilkår oppfylles ved bortleie. Skal driveplikten oppfylles ved bortleie er det en forutsetning at leieavtalen må være på ti år. Regelen innebærer at det kun er leietakeren og ikke jordeieren som har mulighet til å si opp avtalen i denne perioden. I tillegg til dette kan begge parter heve avtalen dersom det oppstår mislighold av driveplikten. Når endringene kom i 2009, var det flere som var skeptiske. Det var særlig reglen om å leie bort jorda for ti år som ble diskutert. Det har blitt foreslått å redusere tidsfristen for slike leieavtaler til fem år, men dette har foreløpig ikke blitt utredet videre. I denne oppgaven har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse i form av dybdeintervju for å avdekke praktiseringen av driveplikten Praktiseringen av driveplikten undersøkes best ved å intervjue landbrukskontorene som arbeider med driveplikten. Jeg har også intervjuet bønder for å undersøke hvordan de opplever driveplikten. Mitt fokus har vært på kommuner i fylkene Østfold, Oslo og Akershus. Selv om studiet har hatt praktiseringen av driveplikten som hovedfokus, har den også tatt for seg andre elementer ved landbruket for å få bedre oversikt over hva driveplikten er en del av. The purpose of this thesis was to examine the obligation to farm in the Land Act § 8, and the changes that came in 2009. Obligation to farm is a means of addressing agriculture, food production and cultural landscape in Norway. The background for the changes were concerns about future food production and the desire to keep as much cultivated land in use as possible. The result was a more complex and clearly law. After the changes, every owner of cultivated land must farm the land the whole period of ownership. Otherwise, the owner must apply for an exemption of the municipality. The municipality is responsible for the obligation to farm. The approach of this thesis was to examine how the obligation to farm is practiced and whether the changes work satisfactorily after the law changes in 2009. It`s the practice of the obligation to farm that is the subject of the thesis. I have also focused on whether something should have been different in the law. I also examined potential for improvement in the law and the importance of the obligation to farm. The landowner must fulfill the obligation to farm. Then the owner is responsible for the farm, both financially and practically. The owner can choose to lease the farm to someone who will farm the land and receive payment for the job. The person leasing must own or lease other farmland. The contract must be in writing, and the terms of the lease must be for a minimum of ten years. The rule implies that only the person leasing can terminate the contract during this period. In addition, either party may terminate the agreement in the event of default of the obligation to farm. When the changes came in 2009, there were much skepticism. In particular, towards the rule to lease the land for ten years. It`s been placed a suggestion for reducing the time limit from ten to five years, but this has not been investigated further. In this thesis, I conducted a qualitative study in the form of interviews to uncover how the obligation to farm is practiced. This was examined by interviewing municipalities. I also interviewed farmers to gett their opinion on the obligation to farm. My focus has been on municipalities in Østfold, Oslo and Akershus. I also investigated other elements in agriculture, in order to get an overview of what the obligation to farm is a part off.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Rettsvitenskap: 340nb_NO
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910nb_NO
dc.titleEn undersøkelse av driveplikten i jordloven § 8, før og etter endringene i 2009nb_NO
dc.title.alternativeAn inquiry of the obligation to farm, before and after the changes in 2009nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber119nb_NO
dc.description.localcodeM-EIEnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel