| dc.description.abstract | Masteroppgaven benytter klassisk teori innen økonomisk geografi for å undersøke hvordan Midtre Hålogaland har utviklet seg og hvordan planleggingsnivåene bidrar til å styre denne utviklingen.
Walter Christallers sentralstedsteori og Jane Jacobs sine bemerkninger innen byenes økonomiske utvikling ligger til grunn for hvordan vi i dag forstår tettstedsutvikling i en regional økonomisk kontekst. Teorien ligger som bakteppe gjennom hele oppgaven
for å undersøke hvordan Midtre Hålogaland har utviklet seg, og hvilke faktorer som har vært avgjørende. Således bidrar den også til å diskutere om den regionale planleggingen har vært god nok til å styre utviklingen.
Utviklingen av Midtre Hålogaland
Gjennom flere hundre år lå hele Nord-Norge i skyggen av Bergen og Trondheim. Dette førte til at det ikke vokste frem noen sammenhengende bysamfunn i landsdelen før på 1900-tallet. De fleste tettstedene i Midtre Hålogaland har utgangspunkt i et fiskebondesamfunn, hvor det var langt mellom jordflekkene og bosettingen ble dermed
spredt. Dette fungerte greit så lenge vannveien var hovedferdselsåre, men etter hvert som tidene forandret seg og transporten ble mer landbasert var det ikke lengre rom for en slik spredt bosetting. Sentraliseringen startet og enkelte bosettinger forsvant mens andre utviklet seg til tettsteder. Det var derimot ingen tettsteder som kunne ta opp kampen mot Tromsø og Bodø om å bli landsdelsenter i Troms eller Nordland. Det faktum at regionen ikke har et fungerende landsdelsentrum har ført til at det har blitt flere mindre regionale sentrum i regionen som fortsatt konkurrerer om funksjonene og innbyggerne. Regionen regnes som en perifer region i Norge, hvor det største tettstedet kun har 20000 innbyggere. Allikevel er dette Nord-Norges tettest befolkede område. Utviklingen de siste årene har vært slik at de minste tettstedene og kommunene blir mindre, mens de største tettstedene og kommunene (med unntak av Narvik) blir større. Altså en sentralisering av veksten.
Topografien og de store avstandene i regionen gjør at tilknytningen tettstedene har til hverandre er liten. Dette gjør at Midtre Hålogaland på mange områder ikke kan ses på som én region, men en samling av fire forskjellige regioner som har egne og forskjellige ønsker om utvikling og vekst.
Den regionale planleggingen
Den regionale planleggingen har slitt med å finne sin plass innenfor planleggingsnivåene. Det er fylkestinget gjennom fylkeskommunen som er regional planmyndighet, men de har ikke hatt gode nok virkemidler for å kunne påvirke utviklingen i noen grad. Selv med ønsker fra stortinget opp gjennom historien om å styrke det regionale nivået og den regionale planleggingen har man ikke turt å gi noen reel makt til fylket som kan gå ut over det lokale selvstyret. Dermed har den regionale
planmyndigheter i praksis blitt tilsidesatt. Ved Plan- og bygningsloven av 2008 ble fokuset rettet mot regional planlegging og fylkesplanene fikk et nytt virkemiddel for å styre den regionale utviklingen. Dette samt at en ny kommunereform er på trappene
kan bidra til å endre hvordan regional planlegging foregår. I beste fall vil kommunereformen bidra til at man får sterkere virkemiddel for å kunne styre utviklingen og i verste fall vil den fjerne det regionale nivået uten å erstatte det med noe nytt.
--------------------------------------------------------------------------------
This thesis uses classical theory in economic geography to explore how Midtre Hålogaland has developed, and how the planning levels helps to control this development.
Walter Christaller’s central place theory and Jane Jacobs’s remarks on urban economic development are the basis for how we currently understand urban development in a regional economic context. The theory is a backdrop throughout the thesis to investigate how Midtre Hålogaland has evolved and developed, and what factors have been crucial for this development. Thus it also contributes to discuss if the regional planning has been good enough to manage the development.
The development of Midtre Hålogaland
Throughout centuries all of Northern Norway lay in the shadows of Bergen and Trondheim. This meant that there didn’t emerge any coherent urban communities in the region until the 1900s. Most towns in Midtre Hålogaland originates from fish farming communities, where there were far between fertile soil patches and settlements were
thus dispersed. This worked out fine as long as the waterways was the main artery of transportation. But as times changed and transport became more land based, there was no longer room for such a scattered population. The centralization began and some settlements disappeared while others developed into towns. There was however no towns which could take up the fight against Tromsø and Bodø to become the provincial center in Troms or Nordland. The fact that the region does not have a functioning provincial center has meant that there have been several smaller regional centers in the region that are still competing for goods and inhabitants.
The region is considered a peripheral region in Norway, where the biggest town only has 20,000 inhabitants. However, this is the densest populated area in the whole of Northern Norway. Developments in recent years have been such that the smallest towns and municipalities are getting smaller, while the main towns and municipalities (with the exception of Narvik) becomes larger. Thus centralization of growth is a factor.
The topography and the large distances between the towns in the region makes the connection towns have to each other limited. This means that Midtre Hålogaland in many ways can’t be seen as one coherent region, but as an assemblage of four different regions that have their own and different desires for development and growth.
The regional planning
The regional planning has struggled to find its place within the planning levels. The county council is the regional planning authority, but they have not had good enough tools to influence the development to some extent. Even with the wishes of Parliament
throughout history to strengthen the regional level and the regional planning, it has not been dared to give any real power to the county that can oppose the local government in the municipalities. Thus, the regional planning authorities has in practice been disregarded.
The Norwegian Planning and Building Act of 2008, focuses on regional planning and the county master plans got a new tool for managing regional development. Additionally a new municipality reform can change how regional planning takes place. At best, the municipality reform will help to get better tools to manage the development and at worst it will remove the regional level without replacing it with something new. | nb_NO |
