| dc.description.abstract | Landskapet er et komplekst felt. Mange ulike interesser påvirker utviklingen av landskapet. Den Europeiske landskapskonvensjonen ser at resultatet av dette er et fragmentert landskap uten noen helhetlig utvikling (Gaukstad & Sønstebø 2003). Denne masteroppgaven diskuterer om nyere landskapskaraktermetoder kan fungere som grunnlag for å skape diskusjoner på tvers av fagmiljø og interesser, og om disse arenaene er egnet for medvirkning og kan bidra til åpne plan- og forvaltningsprosesser i samsvar med Den Europeiske Landskapskonvensjonen.
Problemstillingen min har vært følgende:
Kan nyere landskapskaraktermetoder skape arenaer egnet for medvirkning og grunnlag for åpne plan- og forvaltningsprosesser i samsvar med Den Europeiske Landskapskonvensjonen?
For å svare på problemstillingen har jeg diskutert rundt og besvart to underproblemstillinger. Disse er:
1. Hva betyr arenabegrepet i landskapssammenheng og hvordan kommer det til uttrykk i de tre metodene?
2. Er arenabegrepet egnet som grunnlag for å utvikle gode analyser og planprosesser?
For å svare på problemstillingen og underproblemstillingene er det utført et litteraturstudie for å forstå landskapets kompleksitet mellom ulike interesser og hva Den Europeiske Landskapskonvensjonen har som mål for planlegging og forvaltning av landskap. Det er også gjort et litteraturstudie for å gi et teoretisk grunnlag på ulike måter å samarbeide på og hva som er forskjellen på kunnskap og forståelse. Deretter er det redegjort for tre ulike landskapskaraktermetoder med vekt på hvordan de skaper samarbeid og diskusjon rundt landskapsspørsmål.
Gjennom dette arbeidet kommer oppgaven frem til at nyere landskapskaraktermetoder åpner for diskusjon av landskapsspørsmål, men alle tre legger ulikt opp til dannelse av arenaer noe som er en spennende observasjon. Denne observasjonen er viktig å bemerke seg ved utarbeidelse av senere metoder, da ulik språkbruk, ulike måter å legger opp til gjennomføring av metoden og ulike måter å fremstille resultatet har stor betydning for om den skal fungere som diskusjonsgrunnlag mellom ulike interesser eller fagområder.
Arbeidet har også vist at landskapskaraktermetoden, om gjennomført med de ressursene som er nødvendig, kan skape gode og åpne planprosesser som gir tilgang til en bredere gruppe mennesker.
Min anbefaling til videre utvikling av landskapsanalyser med det mål å skape gode diskusjoner om landskapsspørsmål er å ha et bevisst forhold til arenaer som kan oppstå, og tilrettelegge for dem. Både gjennom hvordan metoden legger opp til utførelse, men også hvordan de legger premissene for resultatet. I den sammenheng må disse være klare og på et språk som er lett forståelig, slik at de faktisk kan brukes og forstås. Det er viktig å ha et bevisst forhold til at språk kan være ekskluderende. Det må også komme klart frem hva som er med i begrunnelsen av disse strategiene eller potensialene.
The landscape is a complex field. Many different interests influence the development of landscape. The European Landscape Convention saw that the result of this is a fragmented landscape without any coherent development (Gaukstad & Sønstebø 2003). This thesis discusses whether newer landscape character methods can serve as a basis for creating discussions across academic fields and interests, and whether these arenas are suitable for participation and can help open plan and management processes according to the aims of The European Landscape Convention.
My main questions in this thesis have been:
Can newer landscape character methods create arenas suitable for participation and the basis for open plan and management processes in accordance with the European Landscape Convention?
To answer this question I have discussed and answered two sub-issues. These are:
1.What does the arena concept in landscape context mean and how is it reflected in the three methods?
2. Is the arena concept suitable as a basis for developing good analyses and planning processes?
To answer my main question mand my sub-issues the methods used is a literature study to understand the complexity between the various interests and finding the aims for planning and management of landscapes stated in The European Landscape Convention. It is also done a study to provide a theoretical basis in various ways to collaborate and what is the difference between knowledge and understanding. Then three different landscape character methods will be explained with main focus on how they create cooperation and discussion of landscape issues.
Through this thesis it shows that recent landscape character methods does open for a discussion of landscape issues, but all three have different ways to the formation of these arenas which is an interesting observation. This observation is important to take note of in the development of later methods, as different language, different ways to do the implementation of the method and different ways to present the results are of great importance to cooperation between different interests and disciplines.
The work has also shown that the landscape character method, if done with the resources necessary, can create good and open planning processes that provides access to a wider group of people.
My recommendation for further development of landscape analyses with the goal of creating good discussions on landscape issues is to have an awareness of arenas that may arise, and facilitate them. Both through the work, but also how they presents the results. In this context, they results have to be clear and with a language that is easily understandable so that they can be used and understood. It is important to have an awareness of that language can be exclusionary. It must also be stated clearly what is included in the justification of these strategies or potentials. | nb_NO |
