Utvalgte naturtyper i kommunen : rasjonalitet i plan- og byggesak

Abstract

I naturmangfoldloven av 2009 er det introdusert et helt nytt virkemiddel for vern av viktige naturtyper også utenfor de klassiske verneområdene. Ordningen innebærer at noen naturtyper får status som viktigere enn andre, og det skal tas særskilt hensyn til disse ved utøving av offentlig myndighet. Per i dag er det fem naturtyper som er vedtatt utvalgte: hule eiker, kalklindeskog, kalksjø, slåttemark og slåtteeng. Ordningen innebærer ikke vern i tradisjonell forstand, men forutsettes forvaltet gjennom bruk av eksisterende virkemidler. Kommunen er et av de mest sentrale myndighetsorganene ved forvaltningen av de utvalgte naturtypene, og plan- og bygningsloven det viktigste verktøyet for forvaltningen. De utvalgte naturtypene skal dermed inkluderes i kommunens planlegging og plan- og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Den kommunale arealforvaltningen er en omfattende oppgave, der både lokale og nasjonale mål og hensyn skal komme til uttrykk. Den kommunale forvaltningen av utvalgte naturtyper vil være spesielt krevende der det oppstår en avveining av interesser, og det er ikke nødvendigvis slik at kommunen anser det mest hensiktsmessig å ta hensyn til naturtypen. Der forholdet til naturtypen ikke på forhånd er avklart i plan, er det påkrevd konsekvenser ved inngrep i naturtypen skal utredes. Videre er kommunen pålagt å ta særskilt hensyn til naturtypen, og utredningen skal ligge til grunn for vedtaket. I Frogn kommune oppsto det en konfliktsak da det viste seg at en byggesøknad – som i utgangspunktet var i henhold til reguleringsplan for området – ville medføre inngrep i den utvalgte naturtypen «hul eik». Jeg har brukt denne saken som utgangspunkt for en case-studie, der jeg har studert hvordan kommunen oppfatter bestemmelsene om utvalgte naturtyper der de gjør seg gjeldende i behandling av et tiltak etter plan- og bygningsloven. I case-studien har jeg hatt en kvalitativ tilnærming, og data for studien er i form av semi-strukturerte og dokumentstudier. Jeg har intervjuet informanter fra politisk utvalg og administrasjonen i Frogn kommune og representant fra fylkesmannen - alle var involvert i saken. Dokumentstudiet er basert på flere type dokumenter, hovedsakelig case spesifikke. Resultatene viser at ordningen om utvalgte naturtyper til dels oppleves som vanskelig å forholde seg til ved behandling av et tiltak etter plan- og bygningsloven. Ordningen innebærer en spesifikk naturfaglig kunnskap, og tilnærmingen til denne kunnskapen er varierende. Ordningen kan oppfattes best forvaltet ved en rasjonell tilnærming til plan- og byggesaksbehandling. Den hule eika i casestudien ble imidlertid bevart gjennom medvirkning og deltakelse av berørte interesser, og ved kontroll av overordnet myndighet.