• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Landscape and Society (LandSam)
  • Master's theses (ILP)
  • View Item
  •   Home
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Faculty of Landscape and Society (LandSam)
  • Master's theses (ILP)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Utvalgte naturtyper i kommunen : rasjonalitet i plan- og byggesak

Stoll, Signe
Master thesis
Thumbnail
View/Open
stoll_2014.pdf (2.399Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/217451
Date
2014-08-18
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master's theses (ILP) [761]
Abstract
I naturmangfoldloven av 2009 er det introdusert et helt nytt virkemiddel for vern av viktige

naturtyper også utenfor de klassiske verneområdene. Ordningen innebærer at noen naturtyper får status som viktigere enn andre, og det skal tas særskilt hensyn til disse ved utøving av offentlig myndighet. Per i dag er det fem naturtyper som er vedtatt utvalgte: hule eiker, kalklindeskog, kalksjø, slåttemark og slåtteeng. Ordningen innebærer ikke vern i tradisjonell forstand, men forutsettes forvaltet gjennom bruk av eksisterende virkemidler. Kommunen er et av de mest sentrale myndighetsorganene ved forvaltningen av de utvalgte naturtypene, og plan- og bygningsloven det viktigste verktøyet for forvaltningen. De utvalgte naturtypene skal dermed inkluderes i kommunens planlegging og plan- og byggesaksbehandling etter plan- og

bygningsloven. Den kommunale arealforvaltningen er en omfattende oppgave, der både

lokale og nasjonale mål og hensyn skal komme til uttrykk. Den kommunale forvaltningen av utvalgte naturtyper vil være spesielt krevende der det oppstår en avveining av interesser, og det er ikke nødvendigvis slik at kommunen anser det mest hensiktsmessig å ta hensyn til naturtypen. Der forholdet til naturtypen ikke på forhånd er avklart i plan, er det påkrevd konsekvenser ved inngrep i naturtypen skal utredes. Videre er kommunen pålagt å ta særskilt

hensyn til naturtypen, og utredningen skal ligge til grunn for vedtaket. I Frogn kommune

oppsto det en konfliktsak da det viste seg at en byggesøknad – som i utgangspunktet var i

henhold til reguleringsplan for området – ville medføre inngrep i den utvalgte naturtypen «hul

eik». Jeg har brukt denne saken som utgangspunkt for en case-studie, der jeg har studert

hvordan kommunen oppfatter bestemmelsene om utvalgte naturtyper der de gjør seg

gjeldende i behandling av et tiltak etter plan- og bygningsloven. I case-studien har jeg hatt en

kvalitativ tilnærming, og data for studien er i form av semi-strukturerte og dokumentstudier.

Jeg har intervjuet informanter fra politisk utvalg og administrasjonen i Frogn kommune og

representant fra fylkesmannen - alle var involvert i saken. Dokumentstudiet er basert på flere

type dokumenter, hovedsakelig case spesifikke.

Resultatene viser at ordningen om utvalgte naturtyper til dels oppleves som vanskelig å

forholde seg til ved behandling av et tiltak etter plan- og bygningsloven. Ordningen innebærer

en spesifikk naturfaglig kunnskap, og tilnærmingen til denne kunnskapen er varierende.

Ordningen kan oppfattes best forvaltet ved en rasjonell tilnærming til plan- og

byggesaksbehandling. Den hule eika i casestudien ble imidlertid bevart gjennom medvirkning

og deltakelse av berørte interesser, og ved kontroll av overordnet myndighet.
Publisher
Norwegian University of Life Sciences, Ås

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit