Muligheter og utfordringer med felles investeringer etter jordskifteloven § 2 bokstav e

Abstract

For å bygge en privat veg, må vegen ofte gå over flere eiendommer med forskjellige grunneiere. Grunneierne har mulighet til å avtale seg imellom at det skal bygges en felles veg. Ofte kan avtalen skjære seg og grunneierne kommer ikke til enighet om for eksempel kvalitet på vegen, eller hvor den skal gå. Jordskifteretten hjemmel i jskl. § 2 bokstav e til å gjennomføre fellestiltak for grunneierne. Formålet med oppgaven er å se på mulighetene og utfordringene ved felles investeringer etter jskl. § 2 bokstav e.

Jeg har sett på fire jordskiftesaker der jordskifteretten og jordskifteoverretten har pålagt partene å gjøre investeringer i et veganlegg. Én av sakene ble nektet fremmet etter ankebehandling ved jordskifteoverretten, mens jordskiftet ble gjennomført i de tre andre sakene. Gjennom intervju av jordskiftedommer, jordskifteoverdommer og parter i hver sak fikk jeg se hvordan hver av sakene ble løst av jordskifteretten og overretten, og hvordan resultatet har blitt i etterkant av saken.

Problemstillingen i oppgaven er: «Hvordan løser jordskifteretten vegsaker med pålagte investeringer og hvordan fungerer resultatet i praksis?»

Det har vist seg at det er mange forskjellige måter en jordskifterett kan løse vegsaker med pålagte investeringer i fellestiltak. Valgmulighetene for å løse saken vil variere fra sak til sak. Hvor vegen skal gå, hvordan kostnadsandelene skal fordeles mellom partene, hvem som skal ha ansvaret for byggetillatelse og anbud, hvilke parter har nytte av vegen og hvor utdypende en nyttevurdering skal være, er noen av valgene en jordskifterett må ta under slike saker.