| dc.description.abstract | Tidligere studier, blant andre Botterud et al. (2010) og Gjolberg & Brattested (2011), har funnet signifikante avvik mellom futurespris og etterfølgende systempris i det nordiske kraftmarkedet. I denne masterutredningen undersøker vi hvorvidt det fortsatt eksisterer slik systematikk i det nordiske kraftmarkedet når man inkluderer årene etter 2010. Vi tar derfor for oss perioden 2004-2013. Vi analyserer prognoseegenskapene til ukesfutures og månedsfutures med 1, 2 og 3 uker/måneder igjen til forfall. Deretter undersøker vi om resultatene fra analysen gjør det mulig å utforme handelsstrategier som gir høyere risikojustert avkastning enn den risikojusterte avkastningen på Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) i perioden 2010-2013.
Vi finner signifikante positive avvik mellom futurespris og etterfølgende systempris for samtlige futureskontrakter i analyseperioden. Modellen vi benytter indikerer at futuresprisen ikke har vært en forventningsrett estimator for etterfølgende systempris og påviser en signifikant risikopremie (evt. feilprising) for alle kontraktene vi analyserer. Vi forsøker også å forklare relativ endring i systemprisen med relativ forskjell mellom futurespris og systempris (relativ basis). Disse modellene indikerer også risikopremier, men de er kun signifikante for 2- og 3-ukeskontrakter. Alle modellene forkaster imidlertid nullhypotesen om at futuresprisen er en forventningsrett estimator for etterfølgende systempris, da β er forskjellig fra 1 for de fleste kontraktene.
Med utgangspunkt i disse resultatene tester vi to handelsstrategier. Den første strategien bygger på våre funn av signifikante forskjeller mellom gjennomsnittlig futurespris og etterfølgende systempris ved kontraktens forfallsperiode. Den andre strategien er en «spread»-strategi som bygger på antakelsen om at relativ spredning mellom to futureskontrakter med ulik forfallsperiode vil holde seg relativt stabil over tid. I begge strategiene ser vi hvilke ukes- og månedskontrakter som oppnår høyest risikojustert avkastning i perioden 2004-2009 og tester hvordan disse ukes- og månedskontraktene presterer i perioden 2010-2013.
Resultatet av handelsstrategiene varierer ut i fra hvilken strategi og hvilke kontrakter som benyttes. I den første strategien inntar vi salgsposisjoner og holder kontraktene frem til forfall. Avkastning av denne strategien viser seg å øke desto tidligere kontraktene inngås. Ukeskontrakter med 10 handelsdager igjen til forfall (2-ukeskontrakter) og månedskontrakter med 65 handelsdager igjen til forfall gir høyest risikojustert avkastning i perioden 2004-2009. Dette gir grunnlaget for vår handelsstrategi i testperioden 2010-2013. Gjennom å selge 2-ukeskontraktene og reversere posisjonen ved forfall (10 handelsdager senere) oppnår denne strategien en betydelig høyere risikojustert avkastning enn det OSEBX opplever i samme periode. Tilsvarende strategi for månedskontrakter med 65 handelsdager igjen til forfall gir på den annen side en lavere risikojustert avkastning enn det OSEBX opplever i samme periode. Risikoen knyttet til denne strategien er imidlertid svært høy for både ukes- og månedskontrakter, noe vi illustrerer med en «all in»-simulering. Der investerer vi én euro i første handel og reinvesterer deretter resultatet av hver handel i hver nye handel gjennom hele testperioden 2010-2013. Dette ender med betydelige tap for både strategien med ukeskontrakter og strategien med månedskontrakter, selv om den gjennomsnittlige gevinsten per handel er positiv og signifikant forskjellig fra 0. Dette skyldes hovedsakelig flere store tap rett etter hverandre, som reduserer investeringen betydelig.
I «spread»-strategien, som forsøker å utnytte den relative forskjellen mellom to ulike futureskontrakter, er resultatene blandet. Ved å velge den kontraktskombinasjonen av ukeskontrakter som gir høyest risikojustert avkastning i perioden 2004-2009, gir denne strategien betydelig høyere risikojustert avkastning enn det OSEBX opplever i perioden 2010-2013. Vi vurderer også en «all in»-simulering for denne strategien, noe som gir en økning av investeringen på nesten 700 % i løpet av hele perioden. Det skyldes hovedsakelig færre tap rett etter hverandre, og en stor andel positive avkastninger. Tilsvarende strategi for månedskontrakter gir imidlertid ikke like gode resultater. Her er andelen handler med positiv avkastning lavere, og risikojustert annualisert avkastning er betydelig lavere enn det OSEBX opplever i samme periode. «All in»-simuleringen ender også opp med et mindre beløp enn opprinnelig investeringsbeløp, preget av en periode med flere tap rett etter hverandre.
Existing studies have found that futures have been biased forecasts for the subsequent spot prices in the Nordic power market. In this analysis, we examine whether this is still the case, if we include the years after 2010. The analysis is based on the forecasting performance of the weekly and monthly futures with 1, 2 and 3 weeks/months to maturity, from 2004 to 2013. After this, we examine whether the results of this analysis make it possible to design trading strategies that provide higher risk-adjusted return than the risk-adjusted return on the Oslo Stock Exchange Benchmark Index (OSEBX), during the period 2010-2013.
We find significant positive differences between the futures price and the subsequent system price for all futures during the analysis period. The model we make use of indicates that the futures price has not been an unbiased estimator for the subsequent system prices, and thus suggest a significant risk premium (or incorrect pricing) for all contracts we are analyzing. We also try to explain the relative change in system price with the relative difference between futures price and system price (relative basis). These models also indicate risk premiums, but they are only significant for weekly futures with 2 and 3 weeks to maturity. All models, however, reject the null hypothesis that the futures price is an unbiased estimator for the subsequent system price, since the calculated β is different from 1 for most of the contracts.
Based on these results, we examine two trading strategies. The first strategy is based on our findings of significant positive differences between the average futures price and the subsequent system price at maturity. The second strategy is a spread strategy, which builds on the assumption that the relative spread between two futures with different maturity will remain relatively stable over time. In both strategies, we examine which of the weekly and monthly contracts that would have achieved the highest risk adjusted return over the period 2004-2009, and then test how these weekly and monthly futures would have performed in the period 2010-2013.
The results of the trading strategies vary, based on which strategy and contracts we use. In the first strategy, we enter into short positions and hold the futures to maturity. The average return in this strategy increases when the futures are bought well before maturity. Shorting weekly futures with 10 trading days to maturity (2-week contracts), and monthly futures with 65 trading days to maturity give the highest risk-adjusted return over the period 2004-2009. Moreover, we use these two futures to test the strategy in the test period 2010-2013. By shorting 2-week futures and holding the position to maturity (10 trading days later), this strategy achieved significantly higher risk-adjusted returns than what the OSEBX experienced during the same period. The same strategy for monthly futures with 65 trading days to maturity gave, on the other hand, a lower risk-adjusted return than what the OSEBX experienced during the same period. The risk associated with these short strategies, however, was very high for both weekly and monthly contracts. We illustrate this with an “all in” approach, where we invest 1 euro in the first trade and reinvest the outcome of each trade in each new trade throughout the period 2010-2013. This ended with heavy losses for both the strategy with weekly futures and the strategy with monthly futures, although the average return per trade was positive and significantly different from zero. This was mainly due to several large subsequent losses, which reduced the investment considerably.
With the spread strategy, which attempts to exploit the relative difference between two different futures, the results are mixed. By choosing the combination of weekly futures that would give the highest risk-adjusted return during the period 2004-2009, this strategy achieves significantly higher risk-adjusted returns than what the OSEBX experienced during the same period. We are also testing an «all in» approach of this strategy, which results in an increase of the invested amount by nearly 700 %, during the test period 2010-2013. This was mainly due to fewer subsequent losses, and a large proportion of positive returns. For monthly futures, however, the equivalent spread strategy did not provide equally good results during the period 2010-2013. The annualized risk-adjusted return is significantly lower than the OSEBX during the same period, and the proportion of trades with positive returns is lower than 50 %. The “all in” approach also reduces the portfolio value to a lower value than the original invested amount, caused by a period of several subsequent losses. | nb_NO |
