Fôringens påvirkning på mengde og sammensetning av fett i storfekjøtt : en litteraturstudie

Abstract

Fôringen er en av de viktigste faktorene for å endre innholdet av fett og fettsyrer i storfekjøtt. Hensikten med denne oppgaven har derfor vært å se på hvordan ulik fôring påvirker mengde og sammensetning av fett. Oppgaven ser nærmere på effekten av andelen grovfôr og kraftfôr i fôrrasjonen, sammensetningen av grovfôret og sammensetningen av kraftfôret. Det er også sett på hvordan ulik mengde fett i storfekjøtt påvirker fettsyresammensetningen. Fettmetabolismen hos storfe begynner med hydrolyse og biohydrogenering av fôrfett i vom. Denne prosessen fører hovedsakelig til fettsyrer som stearinsyre, konjugert linolsyre (CLA) og transfettsyrer. Noe av fettsyrene kan unngå fettmetabolismen i vom. Videre vil det skje en hydrolyse av fett og absorbsjon av fettsyrer i tynntarmen (jejunum). Deretter skjer det en produksjon av triglyserider inne i tarmcellene, som føres videre i blod i form av lipoproteiner. Lipoproteiner føres til muskel og fettvev. Inne i muskel- og fettvevet skjer lipolyse og lipogenese ved å bruke triglyserider fra lipoproteiner og fettvev. Fôrets sammensetning vil påvirke fettmetabolismen ved å tilføre ulike fettsyrer og substrat, som n-3 fettsyrer og eddiksyre. Fôrrasjonen til storfe består normalt av grovfôr og kraftfôr, med varierende innhold av fett og fettsyrer. Fettet består hovedsakelig av triglyserider, galaktolipider og fosfolipider. Fettsyrene er hovedsakelig stearinsyre, oljesyre og linolsyre. Flere studier viser en effekt av fôrrasjonens andel av grovfôr og kraftfôr på fettsyresammensetningen i storfekjøtt. Denne effekten er avhengig av blant annet innhold av fettsyrer i grovfôret og kraftfôret. Har fôret et høyt innhold av n-3 og n-6 fettsyrer, vil innholdet av disse fettsyrene øke i kjøttet. Botanisk sammensetning og behandling vil påvirke innholdet av fettsyrer i grovfôret. Innholdet av fettsyrer i kraftfôr vil bli påvirket av fettkilder som anvendes. Ofte gir en høy grovfôrandel i fôrrasjonen et høyere innhold av flerumettede fettsyrer, og kraftfôr et høyere innhold av mettede fettsyrer i kjøttet. Lengden på sluttfôringen har også en viktig betydning, da endring i fettsyresammensetning trolig er tidsavhengig. En lengre beiteperiode før slakt føre til en større andel flerumettede fettsyrer i storfekjøtt, i forhold til en kortere periode. Motsatt vil en mer intensiv produksjon med lengre sluttfôring på kraftfôr føre til en større andel mettede fettsyrer, og en nedgang i andelen flerumettede fettsyrer (12 til 3 %). Resultatene har sannsynligvis sammenheng med mengden fett i kjøttet. Endring i mengde fett skjer i intramuskulært fett med hovedsakelig mettede fettsyrer, og ikke i cellemembraner hvor den største andelen av flerumettede fettsyrer er. Dyr fôret likt og som har ulikt innhold av intramuskulært fett, kan derfor ha ulik fettsyresammensetning i kjøttet.