| dc.description.abstract | Running-water ecosystems are among the most damaged of all types of ecosystems, as humans have heavily exploited them over long periods. The pressure to restore degraded streams and rivers has increased worldwide, as the negative consequences of the degradation have become more evident. Bognelv, a river in Alta municipality, Northern Norway, was channelized between 1930 and 1990, and the salmonid fish populations were heavily reduced. Bognelv has been partly restored through several measures over the last eight years. The effects of the restoration process have been evaluated in two previous studies, in 2008 and 2011, and the raw data from these two studies have been merged with my data from 2013. Hence, three years of data have been analysed. Sampling of data has been done by electrofishing, sampling of macroinvertebrates and registration of environmental variables. The topics addressed were whether the restoration measures have increased the density of juvenile salmonid species in the river, and which environmental variables and restoration measures that have the most influence on fish density and growth, and macroinvertebrate density. An assessment of the degree of success of the restoration project was also made.
Higher densities of brown trout (Salmo trutta) were found in the river after restoration than before. The densities of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar) and Arctic char (Salvelinus alpinus) have however not responded correspondingly to the restoration measures, and the densities have been low all years. Few salmon and no char were caught in 2013, and brown trout is therefore the only species analysed further.
The highest densities were found in heterogeneous habitats, and the measured environmental variables had complex effects on brown trout and macroinvertebrates. The highest densities of brown trout were found in shallow depths, with low water velocity, low levels of moss cover, high macroinvertebrate densities and at medium gravel size. The analyses indicate that cover is more important in explaining brown trout density than food availability. Mean summer temperature was found to be the most important variable for explaining brown trout growth. The highest densities of macroinvertebrates were found in habitats with coarse gravel.
When comparing restored stations with unrestored stations, the restoration measures conducted in the river where found to have positive, negative or no response on brown trout density and growth, and macroinvertebrates. However, when looking at densities and size of brown trout before and after the restoration measures, higher densities and improved growth were found. From observations during the fieldwork, higher densities of juvenile brown trout were found among boulder groups, where large woody debris was present, or at undercut banks, than in the surrounding homogenous areas. Microhabitat studies of where the fish and macroinvertebrate actually dwell are needed.
Even though it is hard to quantify effects from the various measures both at micro and station scale, thus the general increase in brown trout density and growth indicate that the sum of all measures may have produced synergistic effects that have improved ecosystem functioning. The increased brown trout population accordingly show that a full restoration of the hydraulic and geological processes is not needed to achieve biological goals. Further monitoring is needed to get a full understanding of the biological effects of the longer-term restoration process in Bognelv.
Akvatiske økosystemer er blant de økosystemer som har blitt mest påvirket av menneskenes inngrep og utnyttelse. Globalt er det nå et økende ønske om å restaurere degraderte bekker og elver, ettersom de negative konsekvensene av ødeleggelsene er blitt mer kjent. Bognelva i Alta kommune i Finnmark ble kanalisert mellom 1930 og 1990, og bestandene av laksefisk ble kraftig redusert. Bognelva har nå blitt delvis restaurert, og det er gjennomført flere typer tiltak de siste åtte årene. Effektene av restaureringen har blitt undersøkt i to tidligere studier, i 2008 og 2011. Rådata fra disse to studiene er analysert på nytt sammen med mine data fra 2013, slik at datamaterialet omfatter tre år. Feltarbeidet har omfattet elektrofisking, samling av makroinvertebrater og registrering av miljøvariable. Spørsmålene som besvares er om restaureringstiltakene har økt tettheten av juvenile laksefisk i elva, hvilke miljøvariable og restaureringstiltak som har størst påvirkning på tetthet og vekst av fisk, samt på tettheten av makroinvertebrater. Den samlede måloppnåelsen til restaureringstiltakene i forhold til prosjektet er også blitt vurdert.
Etter at restaureringstiltakene ble gjennomført er det funnet klart høyere tetthet av brunørret (Salmo trutta) i elva. Derimot har verken laks (Salmo salar) eller røye (Salvelinus alpinus) respondert tilsvarende på restaureringstiltakene, og tetthetene av disse har vært lave alle år. Få laks og ingen røye ble fanget i 2013, og brunørret er derfor den eneste arten som er studert videre.
De høyeste tetthetene av brunørret og makroinvertebrater ble funnet i heterogene habitater, og det viste seg å være komplekse sammenhenger mellom tetthet og vekst og de målte miljøvariablene. Høyest tetthet av brunørret ble funnet i grunne områder med lav vannhastighet, lite mose, høy makroinvertebrattetthet og middels grusstørrelse. Analysene indikerer at overhengende greiner er viktigere enn mattilgang for å forklare tetthet av brunørret. Gjennomsnittlig sommertemperatur var den viktigste variabelen for å forklare vekst. De høyeste tetthetene av makroinvertebrater ble funnet i habitater med grov grus.
Når stasjoner med restaureringstiltak sammenlignes med urestaurerte stasjoner, viste de enkelte tiltakene både positiv og negativ virkning, og i noen tilfeller ingen forskjell, på tetthet og vekst for brunørret, og makroinvertebrat tetthet. Imidlertid er det samlet sett funnet klart økte tettheter og forbedret vekst for juvenil brunørret etter at restaureringsprosjektet ble satt i verk. Under feltarbeidet ble det observert klart høyere tettheter av juvenil brunørret ved steingrupper, og der det var døde greiner og trær eller undergravde elvebredder, enn i de mer homogene områdene rundt. Det er behov for mikrohabitatstudier for å undersøke hvor fisk og makroinvertebrater faktisk oppholder seg.
Selv om det er vanskelig å estimere effekten av de ulike enkelttiltakene, både på mikro og stasjonsnivå, indikerer den tydelige økningen i tetthet og vekst for brunørret at summen av alle tiltakene har produsert gjensidig forsterkende effekter, som har forbedret funksjonen til elva som økosystem. Den økte brunørretbestanden viser at en fullstendig restaurering av hydrologiske og geologiske prosesser ikke er nødvendig for å oppnå biologiske mål. Videre overvåkning behøves for å få en fullstendig forståelse av de langsiktige biologiske effektene av restaureringsprosjektet i Bognelva. | nb_NO |
