Aktigrafi, søvn og smerte : en studie om overensstemmelsen mellom søvnmål fra to kommersielt tilgjengelige aktigrafer, samt en vurdering av søvnmålenes sammenheng med eksperimentelt indusert smerte

Abstract

Bakgrunn: Søvnvansker ser ut til å være et stadig økende problem i den norske befolkning og er ansett som en betydelig utfordring i et folkehelseperspektiv. Det antas at søvnlidelser er underrapportert og derfor ofte ubehandlet. Gullstandard for måling av søvn og søvnrelaterte hendelser er samtidig måling av hjerneaktivitet, pustemønster og muskelaktivitet (polysomnografi). Aktigrafer kan være et enklere eller alternativt måleapparat når polysomnografi ikke er tilgjengelig. Studier viser at det fortsatt er metodologiske utfordringer knyttet til bruk av aktigraf for vurdering av søvn. Redusert søvnkvalitet er assosiert med økt smertesensitivitet samt økt risiko for å utvikle kroniske smertetilstander. I den norske befolkning er forekomsten av kroniske smerter på 15-30 %. Søvnforstyrrelse som følge av skiftarbeid kan være en risikofaktor for å utvikle muskel- og skjelettsmerter. Formål: Hensikten med denne studien var å vurdere overensstemmelsen mellom søvnmål fra to kommersielt tilgjengelige aktigrafer, ActiSleep+ og Somnowatch™ plus. Det ble også vurdert om utfallsmål for søvn basert på aktigrafregistrering på håndledd var forskjellig fra søvnmål beregnet ut i fra aktigraf på ankel. I tillegg ble det undersøkt om det fantes en sammenheng mellom aktigrafiske søvnmål og eksperimentell smertestimulering.

Metode: Datamateriale i denne studien er hentet fra et utvalg med friske deltagere i alderen 18 - 60 år. Overensstemmelsen mellom ActiSleep+ og Somnowatch™ plus ble vurdert for 21 deltagere for total søvntid, våkentid etter søvnstart, antall oppvåkninger og søvneffektivitet. Søvnmålene er hentet fra aktigrafregistreringer under to netter med normalsøvn. Søvnmålene ble beregnet med algoritmer i aktigrafenes tilhørende programvare. Bland-Altman plot ble benyttet for å vurdere overensstemmelsen mellom aktigrafenes søvnmål. Betydning av aktigrafens plassering ble vurdert for søvnmålene total søvntid og antall oppvåkninger. 20 deltagere hadde aktigraf på håndleddet og 24 deltagere gikk med aktigraf på ankelen. Trykksmerteterskel ble funnet over m. trapezius. Sammenhengen mellom søvnmål og trykksmerteterskel ble analysert for 42 deltagere. Resultater: ActiSleep+ beregnet lengre total søvntid, kortere våkentid etter søvnstart, flere oppvåkninger og bedre søvneffektivitet enn Somnowatch™ plus. Aktigraf plassert på håndledd ser ut til å beregne kortere total søvntid og flere oppvåkninger sammenliknet med aktigraf plassert på ankel. Analysen viste ingen signifikant korrelasjon mellom total søvntid og trykksmerteterskel (rho = 0,06, p = 0,71). Resultatene viste heller ingen signifikant korrelasjon mellom antall oppvåkninger og trykksmerteterskel (rho = -0,15, p = 0,35). Konklusjon: Resultatene i denne studien viste at beregnede søvnmål fra ActiSleep+ var forskjellig fra tilsvarende søvnmål basert på registrering med Somnowatch™ plus. Aktigrafens plassering har betydning for søvnmålene som estimeres. Med utgangspunkt i denne studiens resultater kan vi ikke trekke konklusjoner om sammenhengen mellom søvnmål basert på aktigrafi og eksperimentelt indusert smerte. Aktigrafer kan bli et nyttig verktøy for objektiv målinger av søvn og søvnkvalitet i befolkningsstudier og arbeidslivsforskning. Det bør utvikles standardiserte metoder og skåringsalgoritmer ved bruk av aktigraf for vurdering av søvn