| dc.description.abstract | Sammendrag:
I denne oppgaven har jeg valgt å se på hvilke kvaliteter i det fysiske miljø som fremmer fysisk aktivitet og dermed styrker det sosiale livet for den eldre befolkningsgruppen i urbane områder. Problemstillingen jeg har arbeidet etter lyder som følger: Hvilke kvaliteter i det fysiske miljø fremmer sosiale møter og gåing blant eldre beboere på Grünerløkka? For å for å belyse problemstillingen har jeg gjennomført dybdeintervjuer med ni eldre mennesker i aldersspennet 67-94 år, beboende på Grünerløkka. I tillegg til intervjuene har jeg gjennomført såkalte «eldretråkk». Her registrerte de samme informantene sine daglige bevegelseslinjer, områder de likte spesielt god, gode møtesteder, steder de foretrakk for gåturer og steder de mislikte. Kartregistreringene ble satt i sammenheng med intervjuene og ga mulighet til å knytte informantenes opplevelser og beskrivelser av de ulike områdene til helt konkrete arealer.
Som bakgrunn for det kvalitative studiet er det gjennomført et litteraturstudie som gjør rede for eldre som brukergruppe og deres utfordringer i det fysiske miljø, samt gode urbane nærmiljø for eldre. Med utgangspunkt i den valgte teori er det utført analyser av det fysiske miljø på Grünerløkka for å se på mulighetene og potensialet det representerer for de eldre. Videre ble resultatene fra intervjuene og «eldretråkkene» satt opp mot analysene av det fysiske miljø.
Resultatene av studien viser at tilgjengelighet er en viktig faktor for eldres bruk og deltakelse i nærmiljøet. Under dette ligger tilgjengelighet i form av opplevd tilgjengelighet, sensorisk tilgjengelighet, fysisk tilgjengelighet og tilgjengelighet gjennom motivasjon og kommunikasjon i forhold til bruk. Fordi målpunktene for daglige gjøremål lå tett på boligen utgjorde ikke disse motivasjon for å komme seg ut. Dette medfører at motivasjonsfaktorer av frivillig karakter blir svært viktig.
Behovet for et målpunkt syntes å være viktig, og indirekte sosial kontakt virket som en motivasjonsfaktor
forbruk.Sosialemålsynesderforåhastortpotensial under forutsetning at det foreligger klare og forutsigbare sosiale målpunkter. Disse bør ligge nært menneskelige knutepunkt, og gi mulighet for å sitte noe tilbaketrukket. Botanisk hage var svært godt likt av samtlige informanter. Noe av grunnen virket å være den opplevde avstanden fra det travle bymiljø. Den samme kvaliteten, opplevd avstand, virket samtidig å være en begrensende faktor for bruk. Den opplevde avstanden må overvinnes med opplevelser som fremmer gode visuelle sammenhenger mellom bolig og viktige målpunkter. Mange av informantene nådde ikke grøntarealene fordi veien til selve målet ble en barriere. Veien til grøntarealer og viktige møtesteder bør derfor prioriteres i forhold til rekreasjonskvaliteter og for å gi fysiske rammer som tillater sosiale møter for eldre.
På grunn av mange eldres nedsatte sanseevner er de nære elementer viktig for gjenkjennelse og orientering. Som en følge av dette blir distinkt, stedsspesifikk, sansbar og lett leselig design viktig, også i forhold til valg av vegetasjon. De eldres nedsatte sanseevner gir også spesielle krav til fysisk miljø for å fremme sosiale møter. Møtende mennesker bør være i lav fart da dette gir lengre tid for sosial respons. Den visuelle bakgrunnen bør være rolig slik at det blir lettere å gjenkjenne mennesker. Støynivået må være forholdsvis lavt for å muliggjøre verbal kommunikasjon. Sosiale møtesteder bør derfor være litt trukket bort fra de travle bevegelseslinjer og ha visuelt rolige avgrensninger.
Videre var fysisk utilgjengelighet grunnet snø svært begrensende for de eldres bruk. Gater og plasser med kvaliteter som motiverer til ferdsel og muliggjør sosial kontakt, bør i fysisk utforming tilrettelegges og prioriteres for snørydding.
Funnene i studiet indikerer et behov for mangfoldige opplevelser gjennom sterke visuelle inntrykk og mangfold i bruk og brukere, og tilgjengelighet til disse opplevelser gjennom de fysiske kvaliteter.
Abstract:
In this paper I have chosen to look at the qualities of the physical environment that promotes physical activity and consequently strengthens the social life of the elderly people in urban areas. The problem formulation for this paper is: What qualities in the physical environment promote social meetings and walking among older residents in Grünerløkka? To answer this, I have conducted in-depth interviews with nine residents of Grünerløkka in the age range of 67- 94 years. In addition to the interviews I have conducted so-called “eldretråkk” (older pedaling), where the same informants registered their daily walking routes, areas they preferred to sit, social meeting places, places they preferred for walking and places they disliked. These registrations provided an opportunity to connect the informants’ experience and descriptions of the different areas to very specific areas
Prior to the study, a literature review that explains the elderly user`s challenges in the physical environment and well functional urban communities for the elderly was made. Based on the selected theory analyzes of the physical environment on Grünerløkka was conducted. The findings of the interviews and “eldretråkkene“ was compared with the analyzes of the physical environment.
The results of the study show that accessibility is an important consideration for the elderly use and participation in the community. Accessibility is seen in terms of perceived accessibility, sensory accessibility, physical accessibility and availability through motivation and communication in terms of usage. Because targets for activities of daily living were close to the residents and made no motivation for walking outdoors. This makes the motivations out of lust more important.
The need of target points seemed to be important, and indirect social contact seemed to be a motivator for getting outdoors. In that way social meeting as target point appears to have great potential under the assumption that there are clear and predictable social
target points. These social meeting points should be located close to nodes of human activities, and provide the opportunities to sit a little withdrawn. The botanical garden was highly preferred by all informants. Part of the reason seems to be the perceived distance from the bustling urban environment. The same quality, perceived distance, also seemed to be the limiting factor for use. The sense of distance is to be overcome with experiences that promote good visual connections between housing and the key target points. Many of the informants did not reach the green areas because the road to the target point itself was a barrier. The roads leading to green spaces and important meeting places should include recreational qualities and provide the physical framework that allows social meetings for the elderly.
Due to many elderly’s sensory disabilities the close elements is important for recognition and orientation. As a result, distinct, location-specific, perceivable and readable design is important, also in relation to the choice of vegetation. The sensory disabilities caused by age also provide specific requirements for the physical environment to promote social meetings. The oncoming people should be at low speed as this gives more time for social response. The visual background should be quiet to make it easier to recognize people. The level of noise should be relatively low to enable verbal communication. Social meeting places should be slightly drawn from the busy movement lines and have visually quiet refinements.
Physical inaccessibility due to snow was very limiting for the elderly use. Streets, squares with qualities that motivates movement and enables social contact, should be physical designed and prioritized for snow clearings.
The findings of the study indicate a need for diverse experiences through strong visual impact and diversity in use and users, and access to these experiences through the physical qualities. | nb_NO |
