Helhetlig vannforvaltning fra Dragsjøhanken til Iddefjorden : et kvalitativt studie av vannområde Haldenvassdraget

Abstract

SAMMENDRAG Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vanndirektivet) er et av EUs viktigste og mer omfattende miljødirektiv. Europeisk vannforvaltning har nå fått et miljødirektiv som skal sikre forvaltning av vannressursene på tvers av administrative grenser. Vannet skal forvaltes etter nedbørfeltgrenser og formålet er å oppnå god økologisk status på alle vannforekomster etter en helhetlig økosystembasert forvaltning hvor naturens geografi og vannet setter de administrative grensene. Vanndirektivet ble innlemmet i norsk lov gjennom EØS-avtalen i 2007. Forvaltningen av ferskvann og kystområder har dermed fått et nytt lovverk gjennom Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). Norsk vannforvaltning var tidligere preget av en fragmentert forvaltning og ansvarsfordeling. Vannforskriften skal bøte på dette og setter rammene for en ny regioninndeling av Norge etter nedbørfeltgrenser og setter premisser for samarbeid, medvirkning og samordning på tvers av politisk-administrativ inndeling. Norge har blitt delt inn i 16 vannregioner med tilhørende 105 vannområder (nedbørfelt). I tillegg har vi 5 internasjonale vannregioner som er delt med Sverige og Finland. Vannforskriften stiller store krav til kunnskapsgrunnlaget forvaltningen skal basere sine forvaltningsplaner på, og i tråd med vanndirektivet har det blitt utarbeidet et nytt klassifisering, karakterisering og overvåkingssystem. Hensikten med denne masteroppgaven er å belyse erfaringer knyttet til arbeidet etter vannforskriften i ett av de 105 vannområdene. Haldenvassdraget ble benyttet som studieområde og baserer seg hovedsakelig på kvalitative dybdeintervju av sentrale aktører innenfor forvaltning og forskning på feltet. Resultatene av studiet viser at etablerte samarbeidsformer har lagt et godt grunnlag for arbeidet med vannforskriften i vannområde Haldenvassdraget. Haldenvassdraget er stilt ovenfor mange utfordringer knyttet til miljøtilstanden på vannforekomstene og det ser ut til at en ekstern koordinator i form av prosjektleder er avgjørende for koordinering og gjennomføring av den helhetlige forvaltningen. Tydelige og engasjerte lokalpolitikere er også avgjørende for prioriteringen av dette arbeidet. Studiet viser at kommunene som er berørt av vannområdet er godt involvert gjennom representasjon i vannområdeutvalg og faggrupper. Et gjennomgående funn er at flere informanter peker på nytten av det nye klassifiseringssystemet som et verktøy for å sette realistiske miljømål for hver enkelt vannforekomst ut ifra økosystemets tåleevne og grenseverdier av naturtilstand. Det blir pekt på at systemet gir et mer realistisk bilde på virkeligheten som gir god motivasjon for arbeidet videre. Viktige funn i studiet viser at forholdet til fagmiljøet er godt, men at enkelte etterlyser flere fagfolk og flere aktører på markedet. Flere viser til at det nye systemet stiller høye krav til kunnskapsnivå og at en av konsekvensene av dette er at forvaltningen foreløpig er svært avhengige av eksperthjelp. Studiet viser et behov for styrket kunnskap i alle ledd av forvaltningen. Videre viser funn i studiet til at mer forskning trengs for å dokumentere effekt av tiltak som settes inn i vannområder med stor risiko for ikke å nå miljømålene. Flere trekker frem usikkerhet rundt kunnskap om tiltak og effekten av disse og bekymringer rundt feilinvesteringer er spesielt utbredt når det gjelder jordbrukstiltak. Studiet viser også at målkonflikter på tvers av sektorer om økt matproduksjon og ivaretagelsen av vannmiljøet i utpregede jordbruksområder som Haldenvassdraget kan videre være problematisk for måloppnåelsen. Et annet aspekt studiet viser er at det etterlyses en avklaring på hvordan samordning på statlig politisk administrativt nivå kan forbedres i fremtiden. ABSTRACT The water framework directive (Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council of 23 October 2000 establishing a framework for Community action in the field of water policy) is one of the European Unions most ambitious and comprehensive environmental directives. The European Water Framework Directive was incorporated into Norwegian law through the EEA agreement in 2007. The management of freshwater and coastal areas has thus acquired a new regulation through the Regulation framework for water management (water regulations). A fragmented management and distribution of responsibilities previously characterized Norwegian Water Management. The Water Regulation is meant as a remedy for this and will set the framework for a new regional division in Norway by catchment boundaries and to set the terms for cooperation and coordination across political-administrative division. Norway has been divided into 16 water regions and 105 river basin areas (watersheds). In addition, we have 5 international river basins, which is shared with Sweden and Finland.

The purpose of this thesis is to shed light on experiences from the work according to the water regulation (Vannforskriften) in one of the 105 water regions. Haldenvassdraget was used as a study area and this study is largely based on qualitative in-depth interviews with key players related to the water management. The results of the study show that the previous established cooperation has laid a good foundation for management of Haldenvassdraget river basin after the implementation of the water regulation. Visible project management and politicians who are willing to prioritize and front the water management is crucial. Haldenvassdraget river basin are faced with many challenges and it appears that an external coordinator in the form of a project leader is crucial for the coordination and implementation of the integrated management. Clear and committed local politicians are also essential for prioritizing and promoting this work. The study shows that the municipalities affected by the river basin is well involved through representation in water area committees and groups. A consistent finding is that many points to the usefulness of the new classification system as a tool to set realistic targets for each water body on the basis of ecosystem resilience. It is pointed out that the system provides a more realistic picture of reality that provides good motivation for further work. Key findings of the study show that the relationship with the academic community is good, but some calls for more professionals and more players on the market. Several points out that the new system places high demands on knowledge and that one of the consequences of this is that management currently rely heavily on experts. The study shows a need for improved knowledge in all aspects of management. Furthermore, findings in the study calls for more research to document the efficacy of the measures implemented into river basins with a high risk of not achieving the environmental objectives. Many highlights uncertainty in the knowledge of measures related to improvement of the water quality and effects of these, and expresses worries about potential bad investments which particularly is prevalent when it comes to measures related to agricultural production. The study also shows that the conflicting objectives across sectors for increased food production and protection of the water environment in distinctive rural areas like Haldenvassdraget can also be problematic for goal achievement. Another aspect of the study shows a call for clarification on how the coordination of national political administrative level can be improved in the future.