Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWilhelmsen, Svein Atle
dc.contributor.authorRusten, Kristian Prøis
dc.date.accessioned2011-10-07T08:25:52Z
dc.date.available2011-10-07T08:25:52Z
dc.date.copyright2011
dc.date.issued2011-10-07
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188801
dc.description.abstractSammendrag Denne oppgaven ser på problemstillinger rundt lufttetthet i bygg. I hovedsak hva man skal forholde seg til dersom kravet til lekkasjetall ikke nås, og hvor stor betydningen av lufttetthet er i en totalenergisimulering. I kapittel 2 presenteres utviklingen av kravene frem til i dag. Her gis en innføring i hva infiltrasjon og lufttetthet er, hvordan en tetthetsmåling foregår, og hvorfor det stilles krav til lekkasjetall i bygg. Videre gis det et innblikk i bruken av nyere bygg som er vesentlig tettere enn eldre bygg. Her går man også gjennom lokalisering og kvantifisering av luftlekkasjer. Videre gjennomgås to av AF Gruppens prosjekter hvor lekkasjetallene har vært for høye. Her ser man hvilke tiltak som er gjort for å utbedre lekkasjene og hvor mye det har hjulpet på lekkasjetallet. Her vises også hva det gitte lekkasjetallet utgjør for energibruken til leilighetene i praksis. Neste kapittel handler om total energisimulering. Her er det brukt SIMIEN, som er det mest anvendte energisimuleringsprogrammet for bygg i Norge. Det gis en introduksjon til hvordan en energisimulering utføres, og hvor mye lekkasjetallet påvirker denne. For å høre hva personer i forskjellige posisjoner i byggenæringen mener om temaet er det gjort tre intervjuer. Intervjuene viste at det stort sett er enighet om utfordringene ved luftlekkasjer i bygg. Før avslutningen drøftes eventuelle tiltak ved for høye luftlekkasjer. Da alt fra hvordan man skal forholde seg til kravene ovenfor TEK10 og beboere, hvilke tiltak man bør gjøre, og hva man må tenke på ved en eventuell økonomisk kompensasjon. Det konkluderes med at man bør ha fokus på lufttetthet fra starten av prosjektet med alle involverte parter inkludert for å sikre et lufttett bygg. Dersom man ikke oppnår kravet til lekkasjetall bør man vurdere å søke om dispensasjon fra TEK. Dersom dette innvilges gjenstår det privatrettslige forholdet til beboer. Ved økonomisk kompensasjon vil det være rimelig å kompensere for økt energibruk pga for høyt lekkasjetall i inntil 20 år fra ferdigstillelse. I bruk av bygg med lavt lekkasjetall er det viktig å være bevisst på hvordan innelufta ventileres, og vedlikeholde et eventuelt ventilasjonsanlegg. Abstract This theses looks at different problems related to the airtightness of buildings. The main focus areas have been to decide what to do if the regulations and demands are not satisfied, and to find the effect of airtightness in a total energy simulation. Chapter 2 discusses the development of the regulations from the past to present regulations. This includes a general introduction to infiltration and airtightness, how a test works, and the reason for the regulations. Next, the challenges related to using newer, more airtight buildings are considered. This includes localizing and quantification of air leaks. Chapter 3 discusses two of AF Gruppen´s projects, which fails to meet regulations. It summarizes the actions taken to improve the leakages, and the effect of these. The next chapter deals with total energy simulation. This is shown by using SIMIEN, the most common calculation software for buildings in Norway. An introduction to the process is given, and we demonstrate the effect of different values for airtightness. Chapter 5 summarizes opinions of people in the academic community regarding airtightness of buildings. It consists of interviews of three people, whose answers coincide fairly well. Before the concluding chapter, different applicable measures in a situation where the regulations are not satisfied are discussed. This includes how one should relate to TEK10 and to residents, which actions should be taken and what to take into consideration in the case of an economic compensation. The conclusion is that in order to meet airtightness regulations, the focus on airtightness must be present throughout the project. If the regulations are not satisfied, one should first try to improve airtightness until they are. If this shows to be too comprehensive, one should evaluate the amount of the overrun and consider applying for an exemption. If this is granted, the last thing to do is to deal with the residents. Regarding economic compensation, we find it reasonable to compensate for a period of 20 years after completion of the project. When using buildings with low air leakages, it is important to be aware of how the air is ventilated, and maintenance of the ventilation system.en_US
dc.description.sponsorshipAF Gruppenen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectLuftlekkasjeren_US
dc.subjectLekkasjetallen_US
dc.subjectInfiltrasjonen_US
dc.subjectEnergisimuleringen_US
dc.titleUtfordringer ved høye luftlekkasjer i byggen_US
dc.title.alternativeChallenges related to excessive air leaks in buildingsen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Building technology: 530::Building, construction and transport technology: 532en_US
dc.subject.nsiVDP::Technology: 500::Building technology: 530::Architecture and building technology: 531en_US
dc.source.pagenumber107en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel