| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven er det foretatt en vurdering av Statens Vegvesens inspeksjonsrutiner for trebroer. Formålet med dette er å kontrollere om rutinene eventuelt kan forbedres eller suppleres, noe som videre kan bidra til å øke trebroenes levetid. I løpet av august 2009 ble 34 trebroer i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud inspisert, og trefuktighet ble kartlagt med en fuktighetsmåler – type motstandsmåler - lånt av Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Disse dataene ble siden brukt som grunnlag for videre arbeid med inspeksjonsrutinene. For å kunne kontrollere om fuktighetsmålingene i august var korrekte, ble motstandsmåleren kalibrert for kreosotimpregnert tre i løpet av de fire månedene vi hadde til rådighet for å skrive oppgaven. Dette ble gjort ved å legge uimpregnert tre – som motstandsmåleren allerede er kalibrert for – og kreosotimpregnert tre i samme klima i 3 uker. I teorien skal dette gi samme trefuktighet både i uimpregnert og impregnert tre. I tillegg opprettet vi tre ulike klima for å undersøke hvilken effekt dette kunne ha. De uimpregnerte prøvene ble først tørket helt ut i tørkeskap, slik at vi hadde tørrvekten fra starten. Dette ble også gjort på halvparten av de kreosotimpregnerte prøvene, men merk: kun halvparten, da dette egentlig ikke gir oss prøvenes tørrvekt siden en del av kreosoten vil fordampe i prosessen. Likevel valgte vi å gjøre det slik, fordi vi også hadde kreosotprøver som ikke var tørkede og som ga oss grunnlag til å observere forskjeller. Underveis i forsøket, mens prøvene lå i de ulike klimaene, målte vi vektendringer. Slik fikk vi trefuktigheten i prosent for de uimpregnerte prøvene, og kunne kontrollere/konstatere når de hadde stabilisert seg. Dette tok omtrent 529 timer, og ved dette sluttidspunktet målte vi alle prøvene med samme motstandsmåler som vi brukte i august. Resultatene viste at kreosotimpregnert tre gir høyere fuktighetsverdier med fuktighetsmåleren enn de uimpregnerte prøvene. Fuktighetsmåleren gir altså for høye verdier i kreosotimpregnert tre. På tross av dette velger vi å si at dersom man får målinger på over 20 % trefuktighet kreosotimpregnert tre er det likevel høyere fukt enn ønskelig, og det kan være en indikasjon på at noe er feil med konstruksjonen. Resultatene fra inspeksjonene ble også evaluert. Her ble det funnet at ett av de vanligste problemene er dårlig rydding rundt broene. Dette medfører at busker og kratt får vokse fritt. Samtidig ser vi at dårlig opprydding på broen fører til at det blir liggende hauger med grus og jord som gjør områder fuktig over tid. Denne masteroppgaven gir i tillegg et forslag til et supplement til dagens inspeksjonsrutine, hvor fuktighetsmåling blir en større del av inspeksjonene. Det er dessuten laget et skjema for fuktighetsmålingene, og det er forklart hvor i brokonstruksjonen målingene bør foretas.
In this thesis the main focus has been to assess the inspection routines of the Norwegian Public Roads Administration for wooden bridges. The purpose of this is to control if said routines can be improved or supplemented, which may contribute to the extended lifespan of the wooden bridges.
During August 2009 34 wooden bridges in the counties of Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland and Buskerud were inspected, and the humidity of the wood was measured using a humidity measurement kit – a resistance meter type – lent by the Norwegian University of Life Sciences. In addition to this a visual inspection of the constructions were performed, and defects and errors were noted. This data was then used as the basis for further work regarding improvements of the inspection routines. All the collected data can be found in appendix 1. To validate the humidity measurements of August, the resistance meter was calibrated for use with creosote impregnated wood. This was performed by storing untreated wood for which the resistance meter is already calibrated and creosote impregnated wood in the same climate for a period of three weeks. Theoretically this should result in the humidity of the two specimens being identical. In addition to this, three different climates were developed to assess the effects of these. The untreated samples were dried using in a drying cabinet, to assess the dry weight at the start of the experiment. This was also done to half of the creosote impregnated samples. Please note that this was only done to half of the samples and not all of them as some of the creosote will evaporate during the drying process, corrupting the dry weight obtained at the end of the experiment. This was still the preferred method as samples that had not been through the drying process were also to hand, and the differences could be observed. The weight reduction was further on measured during the process to continuously assess the humidity of the samples, and to aid defining when the humidity of the samples had stabilised. The overall duration of this process took 530 hours, and at the end of the experiment the humidity was measured using the same measurement kit as was used in August. The results showed that overall the creosote impregnated samples gave higher values than the untreated ones. In the climate with 20°C and 65 % RH the difference between the two samples was 1.8%, while the results from the climate of 20 °C and 85 % RH displayed a greater difference of 3.5%. The conclusion of the calibration experiment is that the values of the readings of the creosote impregnated samples are too large. Despite this it has been concluded that measurements of more than 20% humidity in creosote impregnated wood is too high, and may indicate a defect within the construction. The results of the inspections were also evaluated. It was found that one of the more common problems is the maintenance of surrounding vegetation, resulting in large weeds and untrimmed grass and bushes. Similarly, the lack of maintenance of the road across the bridge results in piles of dirt and gravel collecting humidity over time. This thesis makes a suggestion to an addition to the inspection routines of today, where the measurement of the humidity in the construction will become a larger part of the inspection. A procedure has been proposed for the measurements, highlighting amongst other aspects where on the construction the measurements should be taken. | en_US |
