Nature contact during working hours : benefits related to stress reduction, health and sick leave

Abstract

Background: Occupational health research emphasizes the significance of health promotion. Besides emphasis on improving social support, changes in the physical environments like providing nature contact at work through installation of indoor plants, window view to nature and outdoor breaks can be considered as health promoting initiatives. Objective: To investigate if nature contact at work is associated with less job stress, less subjective health complaints and less sick leave. Further, to study if the possible associations between nature contact and the health outcomes could be explained by the social climate at work, expressed as perceived organizational support. Method: Data were collected through a web based cross sectional questionnaire survey at seven different office workplaces in southern Norway (n=707, 40 % response rate). Results: Regression analysis reveal that greater amount of indoor nature contact at work is statistically significant associated with less job stress, less subjective health complaints and less sickness absence. Noteworthy, the associations with job stress and sickness absence is mediated through elevated perceived organizational support while the association between indoor nature contact and subjective health complaints is partly mediated through elevated perceived organizational support. Outdoor nature contact showed no reliable association with the outcomes in this population. Conclusions: Indoor nature contact at work is positively associated with employee health. The social climate at the work place is an important mediator explaining some of the underlying mechanisms induced by nature contact at work, and this finding is new to the field. This study indicates that extending nature contact in the physical work environment adds to the specter of possible health promoting initiatives in office work places. This study consists of two parts: An article by Bjoernstad and colleagues (in prep) which is submitted to the journal “Work”, and a thesis. The thesis is extended with a more extensive theoretical background as well as broad methodological considerations.

Bakgrunn: Arbeidsmedisinsk forskning fremhever betydningen av helsefremmende arbeid. I tillegg til fokus på sosial støtte, kan endringer i det fysiske arbeidsmiljøet som sørger for kontakt med naturen på arbeidsplassen, blant annet ved installasjon av innendørs planter, vindu med utsikt til natur og utendørs pauser, sees på som helsefremmende tiltak. Mål: Å undersøke om kontakt med naturen på arbeidsplassen er assosiert med mindre jobbstress, mindre subjektive helseplager og mindre sykefravær. Videre, å undersøke om de mulige assosiasjonene mellom kontakt med naturen og helseutfallene kan forklares av det sosiale klimaet på arbeidsplassen, uttrykt som egenoppfattet støtte fra organisasjonen. Metode: Data ble samlet inn ved hjelp av en web-basert tverrsnittstudie utført ved sju ulike kontorarbeidsplasser i Sør-Norge (n= 707, 40 % svar). Resultater: Regresjonsanalyser viser at høyere grad av kontakt med naturen på arbeidsplassen er statistisk signifikant assosiert med mindre jobbstress, mindre subjektive helseplager og mindre sykefravær. Spesielt interessant er det at assosiasjonen mellom innendørs kontakt med naturen og jobbstress og sykefravær er mediert via økt egenoppfattet støtte fra organisasjonen. Assosiasjonen mellom innendørs kontakt med naturen og subjektive helseplager er delvis mediert via økt egenoppfattet støtte fra organisasjonen. Utendørs kontakt med naturen viste ingen signifikant assosiasjon med helseutfallene i denne populasjonen. Konklusjon: Innendørs kontakt med naturen på arbeidsplassen er positivt assosiert med de ansattes helse. Det sosiale miljøet på arbeidsplassen er en viktig mediator som forklarer noe av mekanismene som induseres av kontakt med naturen på arbeidsplassen, og dette er et nytt funn. Denne studien indikerer at å øke kontakt med naturen i det fysiske arbeidsmiljøet hører til blant mulig helsefremmende initiativ på kontorarbeidsplasser. Denne studien består av to deler: en artikkel av Bjørnstad og medarbeidere (under utarbeidelse), som er sendt inn til tidsskriftet "Work", og en kappe. Kappen er utvidet med en mer utfyllende teoretisk bakgrunn i tillegg til en bred metodologisk drøfting.