Kommunalt tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg kommunalt tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager. Tilsyn av miljørettet helsevern er en del av den nasjonale satsningen på folkehelsen.

Hensikten med denne studien er å få kunnskap om hvordan kommunal tilsynsordning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager fungerer. Hovedproblemstillingen er: i hvilken grad fungerer kommunal tilsynsordning i barnehagene i tråd med hensikten i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.? Oslo kommune er valgt som case. Årsaken til dette er at Oslo kommune har arbeidet med utviklingen av tilsynet, slik at Oslo kommune har et relativt godt utviklet tilsyn. Studien støtter seg på en empirisk kvalitiativ undersøkelse med innslag av kvantitiativ metode. Det empiriske materialet er hentet fra 13 informantintervju med helse- og miljøkonsulenter, og en spørreundersøkelse som alle informanter har svart på. Studien viser forskjeller mellom bydeler i antall godkjente barnehager og stillingsressurser brukt på tilsyn etter forskriften. Undersøkelsen viser at § 19 Inneklima og luftkvalitet er hovedårsaken til at barnehager blir godkjent eller ikke blir godkjent etter forskriften. Godkjenningsmyndighet og tilsynsmyndighet ligger nært eier/driver av de kommunale barnehagene, og det er spesielt fordi den fraviker fra normalordningen i samfunnet. Studien viser også mangler ved den systematiske oppfølgingen av tilsynene, og det er heller ingen indikasjoner på at tilsynene blir evaluert systematisk i ettertid. Flere av informantene nevnte at det var nødvendig å utvikle målbare standarder for å sikre likebehandling i tilsyn av barnehager. Dette pga at håndheving av forskriften som er lite konkret, og det åpnes for skjønnsmessige vurderinger som er krevende f. eks hvor skal man sette normen. Manglende kompetanse på forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og varierende grad av kjennskap fra fagpersoner på tilsynsobjektene er også et av funnene. Jeg mener at funnene i studien kan ha en overføringsverdi til andre kommuner for utvikling av tilsyn etter forskriften, og at Oslo kommune kan benytte resultatene til ytterligere å profesjonalisere tilsynet etter miljørettet helsevern. This thesis examines the municipal supervision of environmental health in kindergartens according to current regulations. Supervision of environmental health is a part of the national investment in public health. The purpose of this study is to gain knowledge of the level of success of municipal supervision of environmental health in kindergartens according to relevant regulations. The main topic is: To what extent does municipal supervision work in keeping with the intent of regulations pertaining to environmental health in kindergartens and schools? Oslo is chosen as a case. The reason for this is that Oslo has worked with the development of such supervision, and has therefore a relatively well developed system. The study relies on an empirical qualitative survey, with some elements relating to quantitative survey. The empirical data has been collected from 13 informant interviews with health and environmental consultants. In addition all participants completed a written survey. The study shows differences between districts in the number of approved kindergartens, and job resources directly related to control and supervision of the relevant regulations . The survey shows that § 19 Indoor climate and air quality is the deciding factor as to whether or not a kindergarten is approved. The approval and supervisory authority is close to the owner/runner of public kindergartens. This is a principle that deviates from the normal scheme of society. The study also shows deficiencies in the systematic monitoring of supervisory bodies, and there are no indications that supervision is evaluated systematically in retrospect. Several of the informants said that it was necessary to develop measurable standards to ensure equal treatment of the supervision of kindergartens. The reason is that guidelines for enforcement of regulations are not specific, and the result is subjective decisions without the basis of a clear norm. Lack of expertise in the relevant regulations, and varying degrees of knowledge of professionals during inspection of kindergartens, are also important findings. I believe that the findings of this study can be of value for other municipalities in the development of supervision pertaining to the environmental health regulations for kindergartens. Furthermore, the findings should benefit Oslo City Council in the pursuit of a more professional Authority for environmental health.