dc.contributor.author | Horten, Anne Synnøve Vaagsland | |
dc.date.accessioned | 2014-02-11T12:10:39Z | |
dc.date.available | 2014-02-11T12:10:39Z | |
dc.date.copyright | 2013 | |
dc.date.issued | 2014-02-11 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/188600 | |
dc.description.abstract | Medvirkning ble for første gang formalisert i plan- og bygningsloven i 1985. I revidert plan- og bygningslov, som ble iverksatt i 2009, ble krav til medvirkning forsterket, noe som utfordret kommunene til i større grad å sette fokus på temaet. Svelvik kommune var tidlig ute med å utarbeide kommuneplanens samfunnsdel etter ny plan- og bygningslov, og gjorde erfaringer andre viste interesse for. Oppgaven tar utgangspunkt i dette arbeidet på leting etter gode erfaringer som kan ha overføringsverdi for andre.
Oppgaven konkluderer med tre funn, som viste seg å kunne inneha denne egenskapen;
1. Å ha et bevisst forhold til hva som ønskes oppnådd med involveringen utgjør et viktig fundament. Dette innfører et perspektiv i involveringen som kan se ut til å ha vært undervurdert, men som gjennom caset viste seg å ha svært stor betydning. Fundamentet innebærer en avklaring av formålet med involvering av innbyggere før arbeidet igangsettes. Dette viser seg å ha stor betydning for å lykkes med medvirkningen, og bidrar i seg selv til å avklare hvem som bør involveres og hvordan det bør foregå.
2. Gjestebud som metode egner seg godt for å nå målgrupper som ofte ikke kommer til orde i tradisjonelle planprosesser. Metoden går ut på at enkelte innbyggere inviterer gjester hjem til seg for å diskutere temaer. Metoden er også lite ressurskrevende for kommunene sammenlignet med tradisjonelle medvirkningsformer.
3. Involvering av innbyggere i kommuneplanens samfunnsdel kan redusere utfordringer knyttet til medvirkning i reguleringsplaner
Studier av reguleringsplaner viser store utfordringer knyttet til aktiv og reell medvirkning, spesiell tilrettelegging og å komme tidlig nok inn for innbyggere i forhold til å få innflytelse.
Disse utfordringene ses ikke i samme grad I forbindelse med involvering i kommuneplanens samfunnsdel.
Sterkere fokus på involvering i samfunnsdelen kan bidra til at innbyggere får være med å legge premissene for ønsket, helhetlig og langsiktig utvikling tidlig, og på den måten kunne håndtere utfordringer som ses i reguleringsplanprosesser. | no_NO |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | |
dc.subject | Involvering | no_NO |
dc.subject | Kommuneplanens samfunnsdel | no_NO |
dc.title | Involvering av innbyggere i kommuneplanens samfunnsdel - erfaringer å lære av? | no_NO |
dc.title.alternative | "Kommuneplanens samfunnsdel": participation practiced by citizens - experiences to learn form? | no_NO |
dc.type | Master thesis | no_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230::Planning history, planning theory and planning methodology: 231 | no_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242 | no_NO |
dc.relation.project | 133 | no_NO |