Tilrettelegging for sykkelveinett i by : utforming tilpasset syklisters behov, anvendt i en casestudie av Trondheim

Abstract

I dag har man nådd et punkt hvor man begynner å innse at det ikke lenger er bærekraftig å basere byutviklingen på bruk av bil. Dermed må man jobbe for en miljørettet areal- og transportbruk. Sykling er miljøvennlig, kan by på positive opplevelser og bidra til å skape et mer levende bymiljø, forutsatt at man planlegger sykkelveinettet på en hensiktsmessig måte. I planleggingen av sykkelveinett må man forholde seg til overordnede føringer fra planmyndigheter i forhold til utformingsløsninger og trafikktiltak. Syklister er en sammensatt gruppe med ulike behov og reisevaner. For å skape de mest egnede løsningene, må man vite hvem man planlegger for. Omgivelsene påvirker syklistene på turen, så oppgaven har fokusert på hvilke opplevelser utformingen av sykkelveinettet kan gi. I europeisk sammenheng ligger Norge etter med tilrettelegging for sykkel i de store byene, med mangelfull helhet og utforming som ikke er tilpasset syklistenes behov. Dermed er referansestudier av to vellykkede sykkelbyer brukt som sammenligning og inspirasjon til casestudien. Analyser av caseområdet Trondheim sentrum har lagt grunnlaget for prioritering av de viktigste syklistgruppene, samt valg av utforming og lokal tilpasning av sykkelveinettet. De viktigste behovene som ble avdekket var framkommelighet for transportsyklister, tilgjengelighet for nyttesyklister og opplevelse for fritidssyklister. En mulighetsstudie med strategier for hovednett, lokalnett og turnett viser hvordan man kan skape en utforming etter syklistgruppenes behov og samtidig vise hensyn til byrom og andre trafikantgrupper. De viktigste funnene i studien er at man må tilpasse overordnede løsninger til lokale forhold og at man må våge å gi syklister økt prioritet i trafikkbildet.