| dc.description.abstract | Norge er et av de få land i verden som fremdeles har uberørte naturområder innenfor sine landegrenser, og vi forvalter den siste rest av Europas villreinstamme i våre langstrakte fjellandskap (MD 2005). Samtidig som sammenhengende, inngrepsfrie naturområder krymper og tapet av biologisk mangfold øker både på lands- og verdensbasis, øker også den menneskelige aktiviteten og utbyggingen (Plieninger mfl. 2012, Berntsen mfl. 2010). I Norge drives en omfattende hytteutbygging i fjellområder og sårbare landskap (Taugbøl mfl. 2000). Vi har samtidig ambisiøse nasjonale mål for bærekraftig utvikling, ivaretakelse av biologisk mangfold og landskapsverdier.
Gjennom dokumentstudier på kommuneplannivå, et casestudie samt intervju, har jeg i denne oppgaven undersøkt hvilken påvirkning hytteutbyggingen har hatt på landskapskarakteren og villreinens leveområder i Hol kommune over tid. Jeg har også undersøkt hvilke krefter som driver utviklingen, hvor makten ligger, samt hvordan hensynet til natur og landskap blir ivaretatt i planleggingen av hytteutbygging. Til slutt har jeg tatt for meg hvilken betydning nyere lovverk, konvensjoner og nasjonale mål og føringer har for denne planleggingen.
Resultatene viser at utviklingen av hytteutbyggingen i Hol i stor grad er grunneierstyrt, og et resultat av grunneierinitiativ og sterk politisk velvilje til hytteutbygging. Det er en skjev fordeling mellom vektingen av ”harde verdier” som økonomi og vekst, og ”myke verdier” som landskaps- og naturhensyn, og Fylkesmannens miljøvernavdeling er den eneste aktøren med betydelig makt som arbeider for å ivareta sistnevnte. Villrenforvaltningen stiller også relativt sterkt.
Hytteutbyggingen har hatt stor påvirkning på kommunens hverdagslandskap og landskapskarakter, og på villreinens leveområder, både direkte og indirekte. Resultatene indikerer at landskaps- og naturhensyn har vært prioritert og ivaretatt i liten grad i Hol kommunes hytteplanlegging, og at det også har vært liten sammenheng mellom kommunens egne føringer for dette og praksis. Fokuset og vekleggingen har imidlertid økt med tiden, og dagens overordnede planer for hytteutbygging er mer beskjedne enn tidligere.
Landskapshensyn stiller generelt svakere enn hensynet til villrein, som i stor grad er ivaretatt gjennom regionale planer.
Nyere lovverk, konvensjoner og nasjonale mål og føringer har resultert i konkrete verktøy som hytteveilederen (MD 2005) og regionale planer for villrein. Natur- og landskapsvern har sikret store områder, og KU-forskriften (2009) har ført til en tilsynelatende mer hensynsfull planlegging i den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det er imidlertid en tendens til at de hensynene som tas er de samme som det har vært praksis for i lengre tid, og at nyere lovverk, konvensjoner og føringer er av større betydning for Fylkesmannens innflytelse enn for kommunenes valg. Innsigelser fra Fylkesmannen påvirker imidlertid kommunens praksis, slik at planleggingen etter hvert tilpasses visse krav og føringer.
Avslutningsvis i oppgaven gir jeg mine anbefalinger for hva som kan gjøres for å sikre en forsvarlig arealforvaltning i kommunen med tanke på hytteutbygging.
Norway is one of the few nations that still have large, pristine natural areas within its borders (Bernsten mfl. 2010), and our vast mountain landscapes holds the last remains of the reindeer of Southern Europe (MD 2005). As continuous, natural landscapes decrease and the loss of biological diversity continues on both a local and global scale, human activity and development simultanously increases (Plieninger mfl. 2012, Berntsen mfl. 2010). In Norway there is considerable cabin development in mountain areas and sensitive landscapes, and cabins are identified as the greatest threat to the reindeer today (Taugbøl mfl. 2000). At the same time, there are ambitious national goals for sustainable development, conservation of biological diversity and valuable landscapes.
I have conducted a document study on municipal plans, a casestudy and interviews to investigate the effect of cabin development on lanscape character and reindeer habitat throught time. I have also investigated the driving forces of the development, and the consideration of landscape and natural assets in the planning of cabin development. Finally, I have looked into what significance recent laws, conventions and national goals and policy have to this planning.
The results reveal that the development is greatly driven by the land owners in the municipality, and a result of land owners initiative and the local polititians positive attitude towards cabin development. There is a skewed distribution between the consideration of economical values and local growth, and the consideration of landscape and natural assets. The county environmental department is the only party with real power which strives to protect the latter. The reindeer management is also quite influential.
The cabin development has had significant effects on the every day landscape of the municipality and the landscape character, and on reindeer habitats, both indirectly and directly. The results indicate that the consideration of landscape and natural assets has been a low priority in the municipal planning of cabins, and that there has been little correlation between the municipalitys own policy on the subject and the actual results of the planning. There has however been an increase in the emphasis layed on such considerations, and the current plans for future cabin development are more modest and restricted than earlier.
Landscape consideration is in a weaker position than the consideration of reindeer areas. The reindeer is protected significantly through regional plans.
Recent laws, conventions and national goals and policy have resulted in planning tools like the guide manual for cabin development (MD 2005) and regional reindeer plans. The conservation of landscapes and natural areas has secured several areas from encroatchment, and the requirements of consequence analysis of municipal plans (2009) has ensured what seems to be a more considerate planning in the current making of the new municipal areal plan. There is however indications that the considerations made are the same as they have been for a long time, and that the recent laws, conventions and national goals and policies are of more importance to the county environmental department than to the choises made in the municipal planning. At the same time this influences the choises of the municipal planning in such a way that it is adjusted to these requirements and policies.
Finally in this thesis, I give my own reccomendations for a sound municipal land management with regards to cabin development. | no_NO |
