| dc.description.abstract | Dagens planlegging skjer i stor grad gjennom private innsendte reguleringsforslag. Denne utviklingen har ført til at planlegging i dag skjer på andre premisser enn tidligere. På mange måter kan man si at planleggingen har blitt mer markedsstyrt, og dette fører med seg nye utfordringer for planleggingen. Kommunen er mer avhengig av private innsendte initiativer, samtidig som de private initiativtakerne er nødt til å følge markedsutviklingen. En slik utvikling stiller krav til kommunen som har et ansvar overfor samfunnet, ved å sikre kvaliteter i nye prosjekter.
På mange måter er det private initiativtakere som styrer utviklingen, men det er fortsatt en gjensidig avhengighet mellom de involverte partene. Uten godkjente planer får ikke utviklerne bygge, og uten kapital eller interesse fra private forblir området uutviklet. Det er altså et påkrevd samarbeid mellom partene i en slik detaljplanprosess, og det er hjemlet i plan- og bygningsloven. Ut over det som er juridisk bindende, har Oslo kommune utarbeidet en egen prosess som skal bedre samarbeidet. Oslo kommune stiller krav til at det skal leveres både planinitiativ og planskisse utover det plan- og bygningsloven krever.
Denne oppgaven tar for seg tidligfasen i detaljreguleringsprosessen utarbeidet av Oslo kommune. Denne prosessen omhandler aktørene; offentlig planmyndighet og private eiendomsutviklere. Aktørene har forskjellige innfallsvinkler og mål for prosjektene, og for at begge parter skal bli fornøyde med resultatet kreves det at de kommer til enighet. Tidligfasen er det første møtet mellom disse aktørene, og skal være med på å gjøre kommunikasjonen mellom partene bedre slik at de lettere kan komme til enighet senere i prosessen.
Oppgaven tar for seg «Hovinbyen» i Oslo som caseområde. Det er et satsningsområde der utviklingen skjer gjennom transformasjon av eksisterende industriområder. Med «Hovinbyen» som utgangspunkt har jeg samlet inn materiale gjennom en spørreundersøkelse, flere dybdeintervjuer, og ved å studere saksdokumenter til utvalgte planområder.
Målet med Oslo kommunes egendefinerte planprosess er å effektivisere den lovfestede prosessen. Ut i fra mine analyser kommer jeg frem til at Oslo kommunes prosess ikke tilfører spesielt mye utover det den lovfestede allerede gjør. Det er meget høy tidsbruken i de undersøkte prosessene, og kvalitetene som fremmes er meget vage. Prosessen som gjennomføres av Plan- og bygningsetaten er med andre ord ikke optimal. Mine undersøkelser viser allikevel at planinitiativ kan være en oversiktlig og ryddig måte å innlede tidligfasen på, men kommunen utnytter ikke alle mulighetene som følger med planinitiativet. Current planning is mainly done through private submitted zoning. This development has led to planning occurring on different terms than earlier. In many ways the planning has become more market oriented, which opens for new challenges in planning. The municipality is more dependent on private initiatives, while the private initiators have to follow the market developments. In such a development the local authority has a responsibility to society, to ensure qualities in new projects.
It is the private initiators that control the development in many ways, but there is still a mutual dependency between the developer and the planning authority. Without approval from the planning authority, developers can`t build, and without interest and funding from the private initiators, the area will remain undeveloped. Therefore cooperation between the parties is necessary in a detailed planning process, and it is authorized in the Planning and Building Act. Oslo has developed a process to improve the cooperation between the parties. The municipality requires the initiators to deliver both a plan initiative and a plan sketch, beyond what is required by law.
This thesis deals with the early phase of the detail regulation process developed by the municipality of Oslo. This process includes public planning authority and private property developers. The stakeholders have different approaches and goals for the projects. Both parties have to be satisfied with the outcome, so they are required to come to a mutual agreement. The early phase is the first meeting between these actors. The goal is to find a better way to communicate between the parties in the early stage, thus they more easily can come to an agreement later in the process.
The thesis focuses on "Hovinbyen" in Oslo as a case area. It is an area where development occurs through transformation of existing industrial areas. With "Hovinbyen" as a starting point, I have collected materials through a survey, several interviews, and by studying case documents related to selected planning areas.
The goal of Oslo`s costumed planning process is to streamline the regulatory process. Based on my analysis I have found that the Oslo process does not add much beyond the statutory process. The time consumption in the investigated processes is very high, and qualities that are promoted are very vague. The process implemented by the Planning and Building Authority is therefore not optimal. My research still shows that the planning initiative can be a transparent and orderly manner to initiate the early phase, but the municipality does not exploit the possibilities that come with the planning initiative. | no_NO |
