Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBastiansen, Pia
dc.date.accessioned2013-08-30T09:58:41Z
dc.date.available2013-08-30T09:58:41Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2013-08-30
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188538
dc.description.abstractDenne oppgaven utfordrer et mulighetsrom for utvikling av rimelige boliger for husstander med lite midler og lavere inntekt, slik at de kan komme seg inn på eiermarkedet. Temaet for oppgaven inngår i sosial boligutvikling, og belyser aspekter og insentiver en kommune kan bruke for å samarbeide med en utvikler. Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvilke insentiver kan kommunen bruke for å få private utbyggere til å bygge rimelige boliger for vanskeligstilte? Temaet for oppgaven har vært et omfattende og krevende tema å jobbe med. Det er gjort mye forskning på området som gir mye teori. Oppgaven består av: en teoridel og en empiridel hvor jeg ønsker å danne et bilde av hvilke oppfatninger som ligger hos en utvikler og hvilke løsninger de ser for seg at vil kunne være aktuelle for å løse problemstillingen. Innledningsvis belyser jeg sosial boligpolitikk, herunder dagens situasjon og virkemidler. I teoridelen viser jeg til teorier om markedsbasert boligbygging for å undersøke hva som driver et prosjekt både med hensyn til kostnader og inntekter fra en utbyggers standpunkt. Jeg har som økonomiskteori valgt å bruke nåverdien som viser hvordan utbyggere regner på lønnsomheten i prosjekter, og hvordan lønnsomheten blir påvirket av ulike økonomiske faktorer. Dette for å finne økonomiske faktorer kommunen kan påvirke. Gjennom dette kartlegges insentiver og på hvilke premisser kommunen kan gå inn å forhandle med utbygger med insentiver som verktøy. Dette gjør jeg ved å forklare hvordan de ulike insentivene vil påvirke lønnsomheten på et prosjekt. I den empiriske delen henvender jeg meg til utbyggerne og fremmer deres syn og hvordan de ser på bruken av de ulike insentivene. Utbyggerne responderte tydelig og konkret og hadde flere like oppfatninger om insentivene med noen unntak. I drøftelsen blir de fem insentivene utviklerne ser som mest aktuelle og betydelig gjennomgått. De fem insentivene er: (1) utnyttelsesgrad, (2) reguleringsprosess (kunnskap), (3) forhåndssalg, (4) teknisk infrastruktur og (5) fremskaffelse av tomter, som utbyggerne responderte mest på. I oppgaven har det kommet frem at det foreligger flere økonomiske insentiver en kommune kan benytte seg av der det er de insentivene som gir en god start på et prosjekt som var mest positive for utviklerne. Det kom videre frem av undersøkelsen at enkelte økonomiske insentiver kan være vanskelig for en kommune å benytte seg av da det kan skape ubalanse i markedet. Drøftelsen viser at det var insentivet om tilrettelegging av tomter som utbyggerne var mest positive til. Det kan fremme sosial boligutvikling ved økt tilgangen til tomter og skape bedre forutsigbarhet som vil lette risikoen for en utvikler.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectEiendomsutviklingno_NO
dc.subjectInsentiverno_NO
dc.subjectSosial boligutviklingno_NO
dc.subjectNårverdimetodenno_NO
dc.subjectMarkedsbasert boligbyggingno_NO
dc.titleØkonomiske insentiver for sosial boligutviklingno_NO
dc.title.alternativeEconomic incentives for affordable housingno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230no_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210no_NO
dc.source.pagenumber102no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel