Bruk av grønne arealfaktorer i fysisk planlegging : case: Wergeland, Bergen

Abstract

Flerfunksjonelle grøntområder i byer og tettsteder kan bidra med mange viktige funksjoner og verdier for mennesker, dyr og planter. Disse grønne områdene må tas hensyn til i lokal planlegging, men på grunn av fortettings- og utbyggingspress står grønne arealer i fare for å bli bygget ned. Grønn arealfaktor kommer her inn i bildet som en metode for å beregne hvor ”grønt” et område er og for å kunne sette minimumskrav til grønne arealfaktortall for ulike arealformål. Denne oppgaven belyser grønne arealfaktormetoders rolle i fysisk planlegging. I arbeidet med dette tema settes det fokus på styrker og svakheter ved denne typen metoder, og særlig hvordan slike metoder forholder seg til flerfunksjonelle grøntområder. For å gjøre dette defineres flerfunksjonelle grøntområder, ti ulike grønne arealfaktormetoder beskrives og sammenliknes, en grønn areafaktormetode prøves ut på caseområdet Wergeland i Bergen og resultatet fra utprøvingen brukes for å vurdere om metoden sikrer flerfunksjonelle grøntområder. I oppgaven kommer det frem at det finnes en rekke ulike metoder for beregning av grønne arealfaktortall. Konklusjonen er at grønne arealfaktormetoder ikke ivaretar alle funksjoner og verdier i grøntområder. I beskrivelsene av grønne arealfaktorer må det komme tydeligere frem hvilke grøntområdetema som metoden bidrar til, med utgangspunkt i metodens beregningsgrunnlag. Det er også viktig å understreke at denne typen metoder ikke kan erstatte god planlegging fordi den kun hindrer det verste, men ikke fremmer det beste. Multi-functional green spaces in cities and towns can provide many important functions and values to people, animals and plants. These green areas must be taken into account in local planning. But because of the pressure on urban density and development green areas are in danger of being removed. Green area factor is a method that can be used to calculate how “green” an area is. It can also be used to set minimum requirements of green area factor numbers for different areas. This paper highlights the role of green area factor methods in physical planning. While working with this topic the focus has been on the strengths and weaknesses of this methodology, and particularly how these methods relate to multi-functional green space. In this process multi-functional green space has been defined, ten green area factor methods described and compared, a green area factor method has been tested on the case area Wergeland in Bergen and the results from the testing are used to evaluate if the method maintains multi-functional green spaces. In this paper it is revealed that there are a number of different methods for calculating the green area factor numbers. The conclusion is that green area factor methods do not take care of all the functions and values of greenery. It is also found that the description of green space factor must in a better way clarify what parts of green area functions and values that are provided for by the method, based on its calculation. It is important to emphasize that this methodology cannot replace good planning because it only prevents the worst, but does not promote the best.