Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTønnessen, Mona Linge
dc.date.accessioned2013-10-24T11:00:27Z
dc.date.available2013-10-24T11:00:27Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2013-10-24
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188500
dc.description.abstractBakgrunn: Nye selskapsstrukturer, økt konkurranse og endring av lovverk og tilsynsverk de siste tiårene har ført til store endringer i norsk luftfart, spesielt i forhold til arbeidsvilkårene til de flygende ansatte. Hensikt og problemstilling: Hensikten med denne studien var å kartlegge den subjektive helsen, det psykososiale arbeidsmiljøet og mestringsforventningen til besetningsmedlemmer på sivile luftfartøy i Norge i forhold til kjønn, yrkesgruppe og arbeidsgiver. Videre var det av interesse å undersøke eventuelle sammenhenger mellom subjektive helseplager, det psykososiale arbeidsmiljøet og mestringsforventning. Metode: Tverrsnittstudie med 876 fagorganiserte flygere og kabinansatte ansatt i Scandinavian Airlines (SAS), Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) eller Widerøe. Deltakerne mottok et spørreskjema som omhandlet arbeidsmiljøfaktorer, mestringsforventning og subjektive helseplager (SHC). Data ble samlet inn ved hjelp av den elektroniske spørreundersøkelsestjenesten Questback. Resultat: Prevalensen av SHC i utvalget var høy, og 97,1 % rapporterte at de hadde hatt minst en SHC siste 30 døgn. De hyppigst rapporterte plagene var tretthet, søvnløshet, og ”luftplager”. Kvinner og kabinansatte hadde generelt en signifikant høyere forekomst av SHC enn menn og flygere. Ansatte i SAS og NAS hadde signifikant høyere forekomst av SHC enn ansatte i Widerøe. Lange arbeidsdager var det forholdet ved jobben flest i utvalget mente at hadde mest negativ innvirkning på egen helse. Utvalget generelt rapporterte om lave krav, lav kontroll og høy mestringsforventning. Utvalget rapporterte lite støtte fra nærmeste overordnede og høy grad av støtte fra familie og venner. Regresjonsanalyse viste at de variablene som i høyest grad var assosiert med forekomsten av SHC var lav mestringsforventning, høy opplevelse av stress og kombinasjonen av høye krav og lav kontroll. Kabinansatte ser ut til å ha en høyere risiko for SHC enn flygere. Konklusjon: Den høye forekomsten av SHC antyder at det kan være et stort forbedringspotensial for helsen til besetningsmedlemmer i norsk luftfart. Resultatene fra denne studien indikerer at forekomsten av SHC blant besetningsmedlemmer i Norge kan reduseres ved å redusere lengden på arbeidsdagene, øke besetningsmedlemmenes kontroll over egen arbeidssituasjon, redusere forekomsten av stress, samt øke støtten fra nærmeste overordnede. Background: As a result of new company structures, increased competition and changes in legislation and supervision, the Norwegian aviation have been through great changes over the last decades. The working conditions for crewmembers has been especially affected.! Aims: The purpose of this study is to examine the subjective health, the psychosocial work environment and the self-efficacy of crewmembers on civilian aircrafts in Norway, in relation to gender, profession and employer. Further, there was an intention to compare any connections between subjective health complaints (SHC), the psychosocial work environment and self-efficacy.! Method: Cross-sectional study in which 867 unionized crewmembers in Scandinavian Airlines (SAS), Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) or Widerøe received a feedback form containing work environment factors, self-efficacy and SHC. Data were obtained through Questback, an electronic survey service.! Results: The prevalence of SHC in the survey was found to be high, with 97,1 % subjects reporting at least one SHC the last 30 days. The most frequent reported complaints were tiredness, insomnia and “respiratory complaints”. Females and cabin crewmembers reported a significant higher occurrence of SHC than males and pilots. SAS’ and NAS’ employees had a significant higher occurrence of SHC than employers from Widerøe. Long working days was reported as the main factor causing a negative impact on personal health. In general the respondents reported low demands, low control and high self-efficacy. They also reported little support from the superiors, and high support from family and friends. The!regression!analysis! revealed!that,!low self-efficacy, high level of stress, and a combination of high demands and low control, was the!variables!highest associated with the occurrence of SHC. The analysis also indicated that cabin crewmembers seem to have a higher risk of SHC than pilots.! Conclusion: The high occurrence of SHC implies that there may be a large potential of improvement regarding the health of crewmembers in Norwegian aviation.! The results from this study indicates that shorter working days, increased control over own working situation, reduction of stress and increased support from superiors, may contribute to reduce SHC amongst crewmembers in Norwegian aviation.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.titleSubjektiv helse og psykososialt arbeidsmiljø blant besetningsmedlemmer i norsk sivil luftfartno_NO
dc.title.alternativeSubjective health and psychosocial work environment among commercial aviation crewmembers in Norwayno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Occupational health: 809no_NO
dc.source.pagenumber105no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel