dc.description.abstract | Bakgrunn: Nye selskapsstrukturer, økt konkurranse og endring av lovverk og
tilsynsverk de siste tiårene har ført til store endringer i norsk luftfart, spesielt i forhold
til arbeidsvilkårene til de flygende ansatte.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med denne studien var å kartlegge den
subjektive helsen, det psykososiale arbeidsmiljøet og mestringsforventningen til
besetningsmedlemmer på sivile luftfartøy i Norge i forhold til kjønn, yrkesgruppe og
arbeidsgiver. Videre var det av interesse å undersøke eventuelle sammenhenger
mellom subjektive helseplager, det psykososiale arbeidsmiljøet og
mestringsforventning.
Metode: Tverrsnittstudie med 876 fagorganiserte flygere og kabinansatte ansatt i
Scandinavian Airlines (SAS), Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) eller Widerøe.
Deltakerne mottok et spørreskjema som omhandlet arbeidsmiljøfaktorer,
mestringsforventning og subjektive helseplager (SHC). Data ble samlet inn ved hjelp
av den elektroniske spørreundersøkelsestjenesten Questback.
Resultat: Prevalensen av SHC i utvalget var høy, og 97,1 % rapporterte at de hadde
hatt minst en SHC siste 30 døgn. De hyppigst rapporterte plagene var tretthet,
søvnløshet, og ”luftplager”. Kvinner og kabinansatte hadde generelt en signifikant
høyere forekomst av SHC enn menn og flygere. Ansatte i SAS og NAS hadde
signifikant høyere forekomst av SHC enn ansatte i Widerøe. Lange arbeidsdager var
det forholdet ved jobben flest i utvalget mente at hadde mest negativ innvirkning på
egen helse. Utvalget generelt rapporterte om lave krav, lav kontroll og høy
mestringsforventning. Utvalget rapporterte lite støtte fra nærmeste overordnede og
høy grad av støtte fra familie og venner. Regresjonsanalyse viste at de variablene som
i høyest grad var assosiert med forekomsten av SHC var lav mestringsforventning,
høy opplevelse av stress og kombinasjonen av høye krav og lav kontroll. Kabinansatte
ser ut til å ha en høyere risiko for SHC enn flygere.
Konklusjon: Den høye forekomsten av SHC antyder at det kan være et stort
forbedringspotensial for helsen til besetningsmedlemmer i norsk luftfart. Resultatene
fra denne studien indikerer at forekomsten av SHC blant besetningsmedlemmer i
Norge kan reduseres ved å redusere lengden på arbeidsdagene, øke
besetningsmedlemmenes kontroll over egen arbeidssituasjon, redusere forekomsten
av stress, samt øke støtten fra nærmeste overordnede. Background: As a result of new company structures, increased competition and
changes in legislation and supervision, the Norwegian aviation have been through
great changes over the last decades. The working conditions for crewmembers has
been especially affected.!
Aims: The purpose of this study is to examine the subjective health, the psychosocial
work environment and the self-efficacy of crewmembers on civilian aircrafts in
Norway, in relation to gender, profession and employer. Further, there was an
intention to compare any connections between subjective health complaints (SHC),
the psychosocial work environment and self-efficacy.!
Method: Cross-sectional study in which 867 unionized crewmembers in
Scandinavian Airlines (SAS), Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) or Widerøe
received a feedback form containing work environment factors, self-efficacy and
SHC. Data were obtained through Questback, an electronic survey service.!
Results: The prevalence of SHC in the survey was found to be high, with 97,1 %
subjects reporting at least one SHC the last 30 days. The most frequent reported
complaints were tiredness, insomnia and “respiratory complaints”. Females and cabin
crewmembers reported a significant higher occurrence of SHC than males and pilots.
SAS’ and NAS’ employees had a significant higher occurrence of SHC than
employers from Widerøe. Long working days was reported as the main factor causing
a negative impact on personal health. In general the respondents reported low
demands, low control and high self-efficacy. They also reported little support from
the superiors, and high support from family and friends. The!regression!analysis!
revealed!that,!low self-efficacy, high level of stress, and a combination of high
demands and low control, was the!variables!highest associated with the occurrence of
SHC. The analysis also indicated that cabin crewmembers seem to have a higher risk
of SHC than pilots.!
Conclusion: The high occurrence of SHC implies that there may be a large potential
of improvement regarding the health of crewmembers in Norwegian aviation.!
The results from this study indicates that shorter working days, increased control over
own working situation, reduction of stress and increased support from superiors, may
contribute to reduce SHC amongst crewmembers in Norwegian aviation. | no_NO |