| dc.description.abstract | Denne oppgaven søker å skape et uteområde som formidler essensen av verdensarven Vestnorsk fjordlandskap. Resultatet er et uteområde som gjennom terrengforming, materialbruk og andre virkemidler formidler historien om hvordan fjordlandskapet har blitt til gjennom en lang og unik historie av geologiske prosesser, med menneskelig tilpasning og bruk av landskapet som siste fase i utviklingen,
Verdensarv er kultur- og natursteder som har så stor verdi for menneskeheten at FN har besluttet at de skal overleveres til fremtidige generasjoner. I 2005 kom Vestnorsk fjordlandskap, representert ved Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, med på UNESCOs verdensarvliste som første og hittil eneste norske naturarvsted. Disse fjordene skiller seg fra andre fjorder på verdensarvlista og regnes som det beste eksemplet på klassisk fjordlandskap i verden (Møre og Romsdal fylke 2008; Nordgulen 2004). Dette er først og fremst på grunn av landskapsformene med tilhørende geologiske prosesser.
Den geologiske historien til det vestnorske fjordlandskapet kjennetegnes ved folding av prekambrisk grunnfjell som ble tært ned for så å bli hevet i den tertiære landhevingen, som førte til dannelse av elvedaler etterfulgt av dyp breerosjon i kvartærtida. Den kulturelle påvirkningen i form av spektakulært beliggende hyllegårder, fjordgårder og setre, utfyller og øker verdien av landskapet og har gitt det et preg som er unikt i verdenssammenheng. Det biologiske mangfoldet i verdensarvområdet er variert tatt i betraktning den næringsfattige berggrunnen, noe som skyldes at beliggenheten i skjæringspunktet mellom øst og vest, kyst og innland og høyfjell og lavland gir et mangfold av leveområder.
Siden nasjonalromantiske diktere og kunstnere begynte å hylle det vestnorske fjordlandskapet på slutten av 1800-tallet, har turiststrømmen økt jevnt. De to fjordene har til sammen over en million besøkende hvert år, og Geirangerfjorden er i dag er landets tredje største cruisehavn. Tross 150 år med turisme er de to fjordene bevart som de mest uberørte av de vestnorske fjordene. Likevel finnes visse utfordringer i verdensarvområdet. I dag er alle de gamle gårdene fraflyttet, og gjengroing av kulturlandskapet utgjør en trussel mot biologisk mangfold og bidrar til at landskapet mister noe av sin opplevelsesverdi.
Etter verdensarvstatusen i 2005, tok Norsk fjordsenter i Geiranger på seg oppgaven om å formidle verdensarven Vestnorsk fjordlandskap. Gjennom sin formidling av verdensarvverdiene ønsker de at folk skal engasjere seg i å ta vare på den, da en forsutsetning for verdensarvstatusen er at området bevares for fremtiden. Dette har gjort seg gjeldene nylig igangsatte mål og prosjekter, med en særlig satsing på barn og unge. I tråd med dette ønsker Norsk Fjordsenter seg en oppgradering av uteområdet, slik at det kan bli et ledd i å formidle verdensarvverdiene. | no_NO |
