Karmsundgata - barriere eller byutvikler? Tilnærminger til gateplanlegging i by

Abstract

DEL 1 INTRODUKSJON Fylkesveg 47 spiller en sentral rolle i transportavviklingen på Haugalandet. Den er innfartsåre til Haugesund, her under navnet Karmsundgata. Haugesund er regionsenter for rundt 150 000 mennesker, og Karmsundgata er ryggmargen i transportsystemet i byen. I deler av strekket ligger den like ved sentrumskjernen i Haugesund, hvor den markerer et skille mellom kvartalsstrukturen på den ene siden og boligfeltene på den andre. Sprengt kapasitet i rushtiden samt mange trafikkulykker over lengre tid, har gitt Karmsundgata et frynsete rykte. Samtidig vokser byen, og dette tvinger kommunen til å ta stilling til Karmsundgatas framtidige rolle.

DEL 2 REGISTRERING OG ANALYSE Som del av byutviklingen skal det sentrumsnære området Flotmyr, som ligger helt inntil Karmsundgata, bygges ut med høyere tetthet og flere boliger. Utfordringen videre blir hvordan Karmsundgata kan utformes som del av et framtidig Haugesund sentrum. Arbeidet med Karmsundgata har pågått i lengre tid, og det er vedtatt at gata skal ha fire kjørefelt i dagen og ikke gå i tunnel eller kulvert. Dette gir mulighet for å innlemme Karmsundgata i bystrukturen.

Flere av kommunens plandokumenter uttrykker et ønske om byutvikling som vil generere mer liv i sentrum. Hvordan Karmsundgata utformes, kommer til å spille en stor rolle for denne utviklingen. Konkrete alternativer til hvordan de sentrumsnære strekkene av Karmsundgata kan se ut og hvilke konsekvenser de vil medføre, foreligger imidlertid ikke. Denne oppgaven vil derfor se på hva begrepene i kommunens plandokumenter kan innebære av praktiske løsninger.

DEL 3 TEORI OG EKSEMPLER Teoridelen i oppgaven tar for seg ulike vinklinger og eksempler rundt «gata som sted». Den drar fram faktorer som må være tilstede for at sosial aktivitet i gaterommene skal kunne oppstå. Eksempler på slike kriterier kan være blandede funksjoner, menneskelig skala og utbygging ved kollektivknutepunkt. DEL 3 munner ut i beskrivelsen av noen forutsetninger som må være tilstede dersom målet om økt byliv i Haugesund skal nås.

DEL 4 KONSEPTER Gjennom en konseptutviklingsprosess skisseres det opp alternativer som viser hvor ulik tilnærmingen til Karmsundgata faktisk kan være. Per i dag er det ikke utarbeidet en egen metodikk for å vurdere slike konsepter for bygater. Masteroppgaven gjør et forsøk på å anvende prinsipper fra konsekvensutredninger til å vurdere konsepter for Karmsundgata. Det har også vært et mål å innarbeide Haugesund kommunes visjoner i denne prosessen. Konseptenes konsekvenser for bylivet i Karmsundgata utdypes og ses i en større sammenheng. I en by på Haugesunds størrelse er det viktig å definere hvor det skal planlegges for sosial aktivitet, og hvilke målpunkt som skal finnes her. Oppgaven avsluttes med anbefalinger til Haugesund kommune med utgangspunkt i funnene som er gjort i DEL 4.

PART 1 INTRODUCTION The main street that leads into the city of Haugesund is called Karmsundgata. It plays a major part in the flow of traffic in the Haugalandet region, where Haugesund is the regional centre for about 150 000 people. Karmsundgata divides the city into the down-town area on one side, with a traditional gridded layout, and residential areas on the other. Rush hour congestion and a high number of traffic accidents have given Karmsundgata a bad image. Meanwhile, the city is growing, forcing the municipality of Haugesund to define what the future role of Karmsundgata should be.

PART 2 GATHERING OF DATA AND ANALYSIS The Flotmyr area, which is located adjacent to Karmsundgata, will see a new high-density development, including residential dwellings. The challenge for the future Haugesund city centre is how to design Karmsundgata to blend in with these new urban structures. The planning of Karmsundgata has already been going on for some time. It has been decided that the street will have four lanes at street level. A tunnel under the most central sections is no longer to be evaluated. This gives opportunity to incorporate Karmsundgata in the urban structure.

Several planning documents are emphasizing the value of a development that will generate more activity in the city centre. How Karmsundgata is designed will have a great impact on this development. At this stage in the planning process, there are no specific alternatives for how the most central part of the street will look, and what consequences such alternatives would have. Thus, this thesis will study what planning document terms may involve in practical solutions.

PART 3 THEORY AND EXAMPLES The theoretical part of the thesis deals with different approaches and examples of the street as a social arena. Here, factors for social activity in city spaces are described. Examples of such factors include mixed-use areas, human scale design or transit-oriented planning. PART 3 concludes with a few conditions for achieving an increase in social activity and the use of urban areas in Haugesund.

PART 4 CONCEPTS Through the process of concept development, different alternative designs for Karmsundgata have been outlined. As of today, a specific methodology for evaluating such notions does not exist. The thesis makes an attempt to apply widely recognised principles for assessing the impact of planning concepts on an area, to evaluate the different alternatives for Karmsundgata. Incorporating Haugesund municipality's visions in this process has also been important. The consequences of the proposed planning concepts and their impact on social activity in Karmsundgata are elaborated on and viewed in a wider context. In a small city like Haugesund, it is important to define where to plan for social activity and what types of attractions the different areas should contain. The thesis concludes with recommendations to Haugesund based on the findings in PART 4.