dc.contributor.author | Grande, Ida Therese | |
dc.date.accessioned | 2013-09-09T09:06:38Z | |
dc.date.available | 2013-09-09T09:06:38Z | |
dc.date.copyright | 2013 | |
dc.date.issued | 2013-09-09 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/188453 | |
dc.description.abstract | Sammendrag: Skoleutbyggingen med bakgrunn i skolebehovsplanen 2012 – 2022 er en av Oslos største og mest omfattende byggeprosjekter i dag. Utdanningsetaten skal frem mot 2022 tilrettelegge for over 18 000 nye skoleplasser innenfor kommunens grenser, noe som fører til en kapasitetsøkning på mange av dagens eksisterende sentrumsskoler. Behovet for slike tiltak bunner i befolkningsvekst som følge av innvandring, tilflytting og høyere fødselstall. Hovedfokuset settes i dag på skolenes bygningsmasse og anskaffelse av tilstrekkelig med skoleplasser i løpet av de neste årene. Dette vil også påvirke skolenes utearealer. Skoler i Oslo indre by har i tillegg begrensede muligheter for utvidelse av skolens tomt, noe som vil føre til økt arealknapphet ved kapasitetsøkningen.
Skolegården er en av de viktigste uterommene for barn i byen med tanke på fysiske utvikling, læring og sosialt samvær. Skoleelevene tilbringer store deler av dagen sin her, enten det er i skoletiden, i aktivitetsskolen eller etter skoletid. Skolegården er også et viktig nærmiljøanlegg for lokalbefolkningen som leke- eller oppholdsareal. Denne funksjonen vil komme til å bli stadig viktigere med tanke på fortetting og økt arealpress i byen.
Størrelse, innhold og kvalitet ved Oslos skoleanlegg er i dag svært varierende. Noe som vil bli mer fremtredende når flere av skolene får en elevøkning på en eller flere paralleller. Med gjennomføringer av et stort antall skoleutvidelsesprosjekter vil skolegårdens forutsetninger for å møte barns behov forandres. I en periode med store forandringer vil en kvalitetssikring av skolegården være viktig. Uten noen offisiell veiledende norm for skolegårdens utforming virker det å være usikkert hvordan en slik kvalitetssikring kan gjennomføres. Få overordnede krav til areal og innhold kan føre til løsninger som er lite heldige for skoleelevenes muligheter for aktivitet, utvikling, utfoldelse og samvær. Skolegården bør gis økt fokus i den fremtidige byutviklingen med tanke på at den både er et viktig uteareal i skolesammenheng, men også som nærmiljøanlegg for lokalbefolkningen. | no_NO |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | |
dc.subject | Barns behov | no_NO |
dc.subject | Skolegårder | no_NO |
dc.subject | Skolebehovsplanen 2012-2022 | no_NO |
dc.subject | Oslo indre by | no_NO |
dc.title | Utforming av skolegårder i Oslo indre by : i lys av Skolebehovsplanen 2012-2022 | no_NO |
dc.title.alternative | Design of schoolyards in the inner city of Oslo : in light of its school capacity plan, "Skolebehovsplanen 2012-2022" | no_NO |
dc.type | Master thesis | no_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230 | no_NO |
dc.subject.nsi | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800 | no_NO |
dc.source.pagenumber | 126 | no_NO |