Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSand, Nina Brødremoen
dc.date.accessioned2013-10-21T12:20:20Z
dc.date.available2013-10-21T12:20:20Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2013-10-21
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188451
dc.description.abstractBakgrunn: Utviklingen i både Norge og i flere andre land viser til store utfordringer rundt livsstilssykdommer, og fra statlig hold er det et større fokus på å få befolkningen til å endre levevaner. Et av tiltakene som er iverksatt er Frisklivssentraler (FLS), som er ment å være en del av det forebyggende arbeidet som skal foregå i kommunene. Formål: Målet med denne studien har vært tredelt. For det første var det et ønske om å følge og beskrive prosessen rundt oppstart, drift og nedleggelse av FLS i Moss. Det andre målet var å få bedre innsikt i hvilke opplevelser og tanker brukerne av FLS i Moss hadde omkring livsstilsendringer før og etter tilbudet på FLS, samt å få innblikk i deres erfaringer med tilbudet. I tillegg var det et mål å undersøke kunnskap og holdninger knyttet til FLS hos ulike aktører fra politikken, forvaltningen og helsesektoren i Moss kommune, og å undersøke hvilke tanker brukerne og de ulike aktørene hadde omkring nedleggelse av FLS i Moss. Metode: Prosessen omkring oppstart, drift og nedleggelse av FLS ble kartlagt ved å følge møter, gjennomgå offentlige dokumenter og annet relevant materiale og ved samtale med sentrale aktører. Brukernes opplevelser ble undersøkt ved hjelp av kvalitative semi-strukturerte dybdeintervju som ble transkribert. Analysen av brukernes intervjuer er blitt utført ved systematisk tekstkondensering i henhold til Giorgis fenomenologiske metode, modifisert av Malterud. De ulike aktørene ble også intervjuet, og et utfyllende sammendrag ble skrevet for hvert intervju. Det ble gjort en forenklet og overordnet analyse av sentrale tema. Resultater: Prosessen rundt FLS i Moss kjennetegnes ved en stor grad av personlig engasjement blant de involverte aktørene. Videre har etableringen vært gjennomtenkt og strukturert. De involverte forholdt seg til Helsedirektoratets anbefalinger, og ervervet seg kunnskap fra andre FLS. Nedleggelsen av FLS var en politisk beslutning basert på økonomiske hensyn. Brukerne av FLS opplevde at tilbudet de hadde vært med på hadde gitt opplevelser av mestring, samhold, glede, støtte og anerkjennelse. Dette var faktorer som de fleste brukerne ikke hadde opplevd tidligere, og deres tidligere erfaringer ble beskrevet under tema som behov for endring, andre tilbud i kommunen, skam og manglende støtte. Det var store sprik i holdninger og kunnskap om FLS og tanker om nedleggelse blant de ulike aktørene. Politikerne var de med minst kunnskap om FLS. De viste også mindre kunnskap om helseutfordringer i Moss generelt og var de eneste av de intervjuede som gav uttrykk av å være for nedleggelse. Konklusjon: FLS i Moss ble opprettet og nedlagt i løpet av et år. Selv om dette ikke var noen effektstudie så viste resultatene at brukerne opplevde tilbudet som viktig og de opplevde en økt mestringstro ved at de tok et større ansvar for egen helse enn hva de hadde tatt tidligere. Det trengs mer forskning rundt langtidseffekter av FLS tilbud, men studien viser også at det kan være et behov for å se nærmere på rammene rundt beslutningstakeres bestemmelser, kunnskap og holdninger.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectFolkehelseno_NO
dc.titleEt helhetlig blikk på en helhetlig sentral : en kvalitativ studie av Frisklivssentralen i Mossno_NO
dc.title.alternativeA comprehensive view of a holistic center : a qualitative study of the healthy living center in Mossno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801no_NO
dc.source.pagenumber96no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel