| dc.description.abstract | SAMMENDRAG Denne oppgaven undersøker hva inviterende offentlige byrom innebærer i relasjon til kvadraturen i Oslo sentrum. Bylivet i deler av Kvadraturen blir omtalt som begrenset både i tidspenn og variasjon. Denne oppgaven tilnærmer seg det å skape byliv gjennom å ta utgangspunkt i om et byrom er inviterende eller ikke. Dette relateres så til at deler av Kvadraturens byrom som omtales som mindre inviterende.
I Kvadraturens offentlige rom har endringer vist seg vanskelig å gjennomføre, til tross for politisk vilje. Endringsprosser i kvadraturen er trege og kompliserte, og med fører at kun et fåtall tiltak blir gjennomført. Dette har medført at deler av Kvadraturen over tid ikke tilbyr inviterende byrom ut fra et moderne synspunkt, noe som igjen har medført at området blir lite brukt. Folketomme gater etter arbeidstid har gitt området et dårlig rykte som igjen forsterker et dårlig utgangspunkt for å tiltrekke seg mennesker.
For å oppnå inviterende byrom i kvadraturen må man derfor prioritere noen områder for utvikling, for dermed å sannsynliggjøre gjennomføring. Denne oppgaven foreslår at å prioritere Kirkegata som vital streng, hvor gatens ulike sekvenser fra Grünerløkka til fjorden fremheves. Videre foreslås det at å utvikle og åpne Kvadraturens bakgårder og passasjer. På den måten skaper man muligheter for variert gjennomfartsårer og arenaer for opphold og offentlig samhandling i kjernen av Kvadraturen. Bakgårdene og passasjene representerer uformelle arenaer i kontrast til Kvadraturens formelle gateløp og plasser, og utgjør derfor et viktig romlig supplement. Dette vil bringe variasjon til både arbeidstagere, handlende og mennesker på gjennomfart i tråd med å imøtekomme hverdagslivet i Kvadraturen.
For å gjennomføre en utbedring og åpning av Kvadraturens gårdsrom og passasjer må både gårdeiere og kommune komme aktivt på banen. Det er her kommunens ansvar å få gårdeier til å se Kvadraturens uforløste potensial, men hvor et samarbeid er nøkkelen til videre gjennomføring.
Kvadraturen har lenge vært lokalisert i randsonen av det vi omtaler som Oslo sentrum. Oslo sentrum er i dag et begrep i endring, hvor Fjordbyutviklingen bidrar til å flytte sentrum i sørøstlig retning og medfører at Kvadraturen havner i kjernen av det
nye Oslo. Kvadraturen er nøkkelen til å skape et sentrum som oppleves helhetlig. Opplevelsen av deler av Kvadraturen må derfor utbedres, og et fokus på å skape inviterende offentlige byrom vil være et strategisk viktig grep for å oppnå dette.
Inviterende offentlige byrom i en moderne kontekst kjennetegnes av å skulle tilby opplevelse for individet utover nødvendige funksjoner. For å oppnå dette er det ikke tiltrekkelig med utforming kun etter fysiske idealer. Med utgangspunkt i Henri Lefebvre er et inviterende offentlig byrom, et byrom som i størst mulig grad tilbyr opplevelse i hverdagen for byens borgere fremfor tilreisende. Hverdagen er et subjektivt og abstrakt begrep som fungerer som et teoretisk ideal mer enn et formgivningsprinsipp. Det er derfor helt nødvendig å legge både et teoretisk ideal om å imøtekomme hverdagsopplevelsen, og fysiske idealer for utforming, til grunn for utviklingen av Kvadraturens offentlige rom.
ABSTRACT This paper examines what enticing urban spaces means, in relation to the public spaces of Kvadraturen in Oslo. The urban life of parts of Kvadraturen is referred to as limited in duration of use and variation. This paper approaches the challenge of creating urban life, focusing on weather an urban public space is enticing or not. This is further reviewed in the context of parts of Kvadraturen, which is refered to as less enticing.
Kvadraturen is located in the periphery of what we refer to as the center of Oslo. Oslo is currently in a state of change, with the Fjord City development, which will move the city center further southeast, making Kvadraturen the core of the new city center. This gives Kvadraturen a key role in creating a city center that is experienced as a whole. A development focusing on creating inviting public spaces would be a strategic approach to this.
The development of Kvadraturen has previous turned out to be a complex and slow process, resulting in few projects realised. This results in public spaces that are not adapted to the expectations of urban public life in a contemporary context. This will again result in creating a negative chain reaction where the public spaces are not used. Empty public streets in the afternoon is creates fear, which results in a bad reputation supporting the development of too few people in the first place.
In order to create enticing urban spaces in Kvadraturen, a prioritising between different parts and different strategies is necessary. This paper proposes to prioritize Kirkegata as vital string between the fjord and the city, and further focus on developing and opening connected backyards and backyards in general. This will hopefully result in creating unique opportunities for diverse pedestrian pathways and venues for public interaction in the core of Kvadraturen.
To accomplish this both landlords and local authorities need to take action. It is the municipality’s responsibility to get the landlord to see the potential of Kvadraturen, and cooperation is the key to implementation.
Enticing public spaces in a contemporary context is characterized by having to provide experience for the individual beyond necessary functions. Designing public spaces with the aim of physical ideals alone will not be sufficient. According to Henri Lefebvre an inviting public urban space is a space that provides an experience in the everyday life, where the citizens are the target group, rather than the tourists. Everyday life is a subjective and abstract concept that serves
as a theoretical ideal more than a design principle. It is therefore necessary to add both a theoretical ideal to accommodate everyday experience and physical ideals to create a base for the development of the Kvadraturen public spaces. | no_NO |
