Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBremer, Torgeir
dc.date.accessioned2013-08-28T10:43:12Z
dc.date.available2013-08-28T10:43:12Z
dc.date.copyright2013
dc.date.issued2013-08-28
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/188429
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Barns kosthold er viktig i et folkehelseperspektiv, ettersom et dårlig kosthold identifiseres som en av de viktigste årsakene til overvekt. I tillegg er barndommen en tid i livet hvor grunnlaget for helse og kostholdsvaner legges. Overvekt hos barn er et betydelig problem i Norge, og norske barn har et kosthold som blant annet inneholder for mye fett og sukker. Å kose seg med mat er et velkjent fenomen i det norske kostholdet, og handler tilsynelatende om å spise usunn mat. Hvilken mat norske barn spiser når de skal kose seg er av interesse i forhold til innvirkning på kostholdsvaner relatert til overvekt. Hensikt: Hensikten med denne undersøkelsen er å få innsikt i hvilken mat barn i Oslo opplever at en kan kose seg med. For å belyse problemstilingen blir det undersøkt hvilken type mat barna mener egner seg til kos, og i hvilke anledninger denne maten spises. Det vil også undersøkes hvem som bestemmer hvilken mat barna får lov til å kose seg med, og om de opplever at det er restriksjoner på hvor mye de får lov til å spise av denne maten. Et mål er også å se om barn fra to skoler i hver sin del av Oslo oppfatter kosemat ulikt. Metode: Det ble gjennomført 16 semistrukturerte intervju med elver fra andre klasse ved to skoler i ulike bydeler av Oslo. Intervjupersonene ble rekruttert via skolene, og utvalget bestod av ti jenter og seks gutter, i alderen 7-8 år. Resultater: Det var stor variasjon i maten barna opplevde som kosemat. De fleste elevene fortalte imidlertid at maten som egnet seg best som kosemat var mat Helsedirektoratet karakteriserer som usunn, som godteri, snacks og pizza. Den viktigste egenskapen til kosematen var at den skulle smake godt, men flere elever var også opptatt at den burde være sunn. Kosematen kunne ikke spises når som helst, men til bestemte anledninger, som i helger og foran TV. Samtlige elever mente det var best å spise kosemat sammen med andre, og gjerne hvis man var i godt humør. Noen fortalte også at kosemat kunne hjelpe på humøret om man var trist. Undersøkelsen viste at foreldrene både bestemte hvilken mat barna fikk kose seg med og hvor mye de fikk spise av denne maten, i tillegg til å være viktige forbilder gjennom sine handlinger. Det var ingen nevneverdige forskjeller i elevenes opplevelse av kosemat de to skolene imellom. Konklusjon: Studien viste at elevene stort sett fortalte om usunn mat relatert til kos, men at de helst ønsket at den skulle være sunn. Undersøkelsen viste også at kosematen egnet seg til bestemte anledninger og at foreldre har stor innflytelse og derigjennom et spesielt viktig ansvar i barns forhold til kosemat. Abstract Background: Children’s nutrition is important in a public health perspective, as poor nutrition is identified as one of the most important factors causing overweight. In addition childhood is a time of life where habits concerning health and nutrition are formed. Overweight in children is a substantial problem in Norway, and the diet of Norwegian children consists of food with too much fat and sugar. To eat food for comfort is common in the Norwegian diet, and the food used for this mean is apparently unhealthy. The relationship Norwegian children have to comfort-food is of interest, concerning influence on nutritional habits related to overweight. Objectives: The purpose of this study is to increase knowledge of which food children in Oslo relate to comfort. To do this the main goals are to examine which types of food that are suited as comfort-food and to what occasions. It will also be examined who decides which kind of comfort-food the children are allowed to eat, and if the children have restrictions on the amount of comfort-food they are allowed to eat. Also a goal is to examine if students from schools in opposite parts of Oslo have different opinions related to comfort-food Methods: 16 semi-structured interviews were conducted with primary school students in the second grade from two schools in different parts of Oslo. The subjects were recruited from the schools and the sample consisted of a total of ten girls and six boys aged 7-8 years Results: Students told of the foods best suited for comfort as foods the government characterizes as unhealthy, like sweets, snacks and pizza. All of the children agreed in the most important attribute of the comfort-food being the taste of it, but several also wanted it to be healthy. According to the children comfort-food had to be eaten at special occasions like weekends or while watching TV. All of the students were in the opinion that eating comfort-food was best suited in company with others, and when in a good mood. Some also told that comfort-food could help them feel better, increasing their mood. The study showed that parents decided which types of comfort-food the children were allowed to eat, and the amounts of comfort-food they could eat. Also shown were parents as important role-models for the children concerning comfort-food. No important differences were found comparing opinions of the children between the two schools. Conclusion: The comfort-food best suited in the minds of the children, were also unhealthy. Several of the students however, wanted the comfort-food to be healthy. The study showed that comfort-food was best suited at special occasions and that parents has great influence and therefore an important responsibility regarding their children’s relationship with comfort-food.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Ås
dc.subjectfolkehelseno_NO
dc.subjectkostholdsvanerno_NO
dc.subjectovervektno_NO
dc.subjectbarnno_NO
dc.titleMat som egner seg til kos : en kvalitativ studie av hva barneskoleelever i Oslo mener om kosematno_NO
dc.title.alternativeFood suited for comfort : a qualitative study of primary school students in Oslo and their opinions about comfort-foodno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Other health science disciplines: 829no_NO
dc.source.pagenumber52no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel