Sumvirkninger på landskap ved planlegging av vindkraftverk : en utfordring for norsk landskapsplanlegging

Abstract

Sumvirkninger er et relativt nytt fenomen i norsk landskapsplanlegging, og i de siste årene har det vært et sentralt tema innen miljøutredninger i forbindelse med planlegging av vindkraft (Winge 2012), spesielt innen tema landskap. Landskapsvirkninger og den visuelle effekten er vanligvis den store triggeren når det kommer til debatt om vindkraftprosjekter.

Det er ofte samspillet mellom flere ulike tiltak som har vært behandlet hver for seg, som til sammen kan skape uheldige sumvirkninger på landskapet (Bugge 2011). For å unngå at det norske landskapet blir utsatt for en bit-for-bit-effekt er det nødvendig at beslutningsprosessen for utbyggingstiltak tar hensyn til utrednings- og vurderingstemaet sumvirkninger (Winge 2012).

I denne masteroppgaven har følgende problemstillinger vært gjenstand for undersøkelse: Hvor godt er vurdering av sumvirkinger på landskap ivaretatt ved konsesjonsbehandling av vindkraft i Norge? Hvorfor er det vanskelig å gjennomføre en vurdering av sumvirkninger på landskap?

For å svare på oppgavens problemstillinger er det utført et litteraturstudie som har fungert som et teoretisk grunnlag for videre undersøkelse. Deretter er det utført et dokumentstudie av fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag (2008), og flere vindkraftprosjekter i Snillfjord som inngår i samme region. Dokumentstudiet har tatt stilling til NVEs behandling av aktuelle prosjekter, med vekt på hvordan de har forholdt seg til vurdering av sumvirkninger på landskap.

I tillegg har intervjurunder med relevante fagmiljøer, og deltagelse på seminar (Vestlandsforskning 2013), bidratt med et erfaringsbasert perspektiv for diskusjon av oppgavens problemstillinger.

Ut fra resultat av dokumentstudiet ser en at utredningsnivå for tema landskap er av dårligere kvalitet enn det som er mulig og ønskelig i et samfunnsmessig perspektiv. I tillegg ser en at hensyn til sumvirkninger på landskap inngår i svært liten grad i NVEs beslutningsprosess og grunnlag for vedtak.Faktorer som mangel på metodikk, tidspress og høye utredningskostnader hindrer gjennomføring av et slikt utredningsarbeid.

Resultatet fra dokumentstudiet, sammen med innhentet kunnskap fra sentrale fagmiljøer, gir en klar indikasjon på at utrednings- og vurderingstemaet sumvirkninger på landskap, ikke er godt nok implementert i norsk landskapsplanlegging.

På bakgrunn av resultat og innhentet kunnskap, konkluderer oppgaven med følgende anbefalinger til hva som bør gjøres for at vurdering av sumvirkninger på landskap kan bli et mer effektivt verktøy og virkemiddel i prosessen med å finne de beste løsningene for vindkraftutbygging i Norge:

Behov for begrepsavklaringer: Landskap; forholdet til naturmangfoldloven, og hva som inngår i en landskapsutredning. Sumvirkninger; en definisjonsavklaring slik at en kan sette klare rammer for utredning.

Utarbeidelse av et nytt nasjonalt datagrunnlag; Tilgjengeliggjøre informasjon som gjør utredning av sumvirkninger mindre omfattende.

Forskning på en metodisk tilnærming; Etablere en felles metodikk for utredning av sumvirkninger på landskap.

Politiske avklaringer; Avgjøre hvordan norsk arealplanlegging skal implementere vurdering av sumvirkninger. Og en nødvendig avklaring rundt hvilket forvaltningsnivå som er mest egnet.