| dc.description.abstract | BAKGRUNN: I forbindelse med Helsedirektoratets evaluering av den eksisterende bioteknologiloven i 2011, ble det foreslått av flere store, norske politiske partier at fosterdiagnostikk i form av tidlig ultralyd bør tilbys alle gravide i regi av det offisielle helsevesenet. Tidlig ultralyd er en screeningmetode hovedsakelig egnet til å oppdage kromosomavvik på et tidlig tidspunkt i svangerskapet, samt noen mer sjeldne sykdomstilstander hos fosteret som tvilling transfusjonssyndrom og hjertefeil. Forslaget om innføring av tidlig ultralyd førte til en bred offentlig debatt, med særlig fokus på at bruk av tidlig ultralyd i andre vestlige land har ført til en økning av abort av fostre med Downs syndrom. Debatten har foregått i tradisjonelle medier, men også i på nye arenaer for meningsutveksling, slik som i blogger og andre sosiale medier.
PROBLEMSTILLING: Hensikten med dette studiet var å avdekke de ulike diskursene som opererte innen feltet tidlig ultralyd og screening etter Downs syndrom i bloggmediet, samt hvilke aktører som deltok i bloggdebatten og hvilke argumenter disse aktørene benyttet. Videre var det et mål å vise om blogger har potensiale for helseaktivisme, samt vise hvordan debatten om tidlig ultralyd slik den foregikk i bloggene kan informere folkehelsefaget.
TEORI: Studiet benyttet et sosialkonstruksjonistisk perspektiv på folkehelse, og har trukket på teorier om diskurs og makt, funksjonshemming, sosiale helsedeterminanter og nullvisjoner for helse.
METODE: 119 norske blogginnlegg som omhandlet tidlig ultralyd og screening etter Downs syndrom fra perioden 2011-2012 ble brukt som kildemateriale. Analysen var inspirert av Faircloughs tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse og understøttet av deskriptiv statistikk.
EMPIRI: Det ble identifisert seks typologier i kildematerialet. 1) Debattene foregikk i blogger med ulike temafokus, hvorav politikk og samfunnsspørsmål var vanligst, og i bloggtekster som remedierte dagboksjangeren, journalistisk sjanger og akademisk sjanger. 2) Bloggene var enten positive, negative eller uavklarte til en innføring av tidlig ultralyd, hvorav en hovedvekt var negative. 3) Flere kvinner enn menn deltok i debatten. Bloggerne hadde politisk tilhørighet, tilhørighet som berørte, medisinsk yrkestilhørighet, organisasjonstilhørighet og/eller kristen tilhørighet, hvorav politisk tilhørighet dominerte. 4) Argumentene som ble benyttet i debatten kunne organiseres i sju argumentasjonsklynger etter tematikk, hvorav sortering og medisinsk gevinst var argumentasjonstematikken med størst utbredelse. 5) Bloggerne benyttet i ulik grad kilder. Vanligst var det å benytte påstander uten kilder. 6) Hovedvekten av blogginnleggene var uten bilder. Der bilder ble brukt, var hensikten hovedsakelig å vekke sympati og positive emosjoner hos leseren. Vanligst var bildemotiver relatert til graviditeten og motiver av barn.
FUNN: Debatten i bloggene foregikk innen etisk, medisinsk og feministisk diskurs, hvorav den etiske diskursen dominerte og lå i kamp med de to andre diskursene. Kampen mellom etisk og medisinsk diskurs ble tydeliggjort av ulikt syn på medisinsk gevinst, ulikt syn på teknologiske nyvinninger og ulik språkbruk om funksjonshemming. Kampen mellom etisk og feministisk diskurs ble tydeliggjort av synet på funksjonshemmede og kvinner som grupper i opposisjon til hverandre, ulikt syn på kvinners suverenitet og ulikt syn på selvbestemt og selektiv abort. Kamp mellom diskursene ble også tydeliggjort gjennom aktørenes forsøk på å definere og diskreditere meningsmotstanderne. Bilder ble i begrenset grad benyttet til å underbygge diskursive forståelser. Bloggene ble benyttet som arena for kritisk debatt og helseaktivisme. Debatten om tidlig ultralyd, slik den foregikk i bloggene, viste at folkehelsefaget bør ha en spesiell bevissthet rundt bruk av screening etter uhelbredelige funksjonshemminger som Downs syndrom.
KONKLUSJON: Bloggene viste bred deltakelse og kritisk debatt rundt en rekke medisinske, etiske og feministiske dilemmaer knyttet til en innføring av tidlig ultralyd. Dette er dilemmaer som også har stor relevans for folkehelsefaget. Bloggene har, med noen begrensninger, potensiale for politisk innflytelse og helseaktivisme.
BACKGROUND: In 2011, the Norwegian Health Directorate conducted an evaluation of the current biotechnology bill that resulted in a political proposal to offer pregnant women prenatal screening through early ultrasound. The incentive was to detect chromosomal disorders such as Down Syndrome, as well as rare conditions such as Twin to Twin Transfusion Syndrome and heart diseases. This sparked a broad public debate in Norway revolving around the fact that the use of early ultrasound in other Western countries has led to an increase in abortions of fetuses with Down Syndrome. The debate took place in traditional media as well as in blogs and other social media.
OBJECTIVES: The primary objective of this study was to uncover the wide array of discourses on the issue of early ultrasound and screening for Down Syndrome in blogs, in addition to studying the participants that were involved in the debate and the type of arguments that were used. A secondary objective was also to review the potential of blogs as a platform for health activism, as well as exploring how the debate surrounding early ultrasound could enrich the public health discipline.
THEORIES: The study employed a social constructionist approach to public health, as informed by theories of discourse and power, disability and social health determinants.
METHODS: 119 Norwegian blog posts concerning early ultrasound and screening for Down Syndrome from 2011-2012 were used as data. The analysis was inspired by Fairclough’s three-dimensional model of critical discourse analysis and underpinned by descriptive statistics.
RESULTS: Six typologies were identified in the data. 1) The debate took place in an array of themed blogs, with politics and social matters being the most common, as well as in blog texts remediating the diary, the journalistic genre and the academic genre. 2) The blog posts were positive, negative or unresolved on the matter of early ultrasound. Most blog posts were negative. 3) More women than men took part in the debate. The bloggers were either political, people affected by the issue, medical professionals, interest groups or Christians, the most dominant of these being political affiliation. 4) The arguments used in the debate were split into seven groups, whereof selective abortion and medical benefits were the most frequent . 5) The bloggers used sources to varying degrees. Most statements were made without the use of sources. 6) Most of the blog posts did not include any visual imagery. When used, the intention was to invoke sympathy and positive emotions in the reader.
FINDINGS: The blog debate operated within ethical, medical and feminist discourse, whereof ethical discourse dominated in discursive battle with the other two discourses. The discursive battle between ethical and medical discourse became evident in the opinions concerning medical benefits, technological optimism and the descriptions of disability. The battle between ethical and feminist discourse was apparent as regards to varying views on female sovereignty and different views on abortion. The battle of discourses became apparent in the participants’ attempts to define and discredit those not agreeing with their own views. Pictures were used to a limited degree to underpin discursive understandings. Blogs were used for critical debate and health activism. The debate concerning early ultrasound, as in the given blogs, show that workers of public health should have a special awareness concerning the use of screening for incurable disabilities such as Down Syndrome.
CONCLUSION: The blogs showed interest and critical debate on a number of ethical, medical and feminist dilemmas on the issue of early ultrasound. These are dilemmas with great relevance for public health. In conclusion, I would argue that blogs have a potential for political influence and health activism, albeit with certain limitations. | no_NO |
