| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Metabolsk syndrom (MetS) og livsstilssykdommer som type 2 diabetes (T2D) og hjerte-karsykdommer (HKS) er viktige folkehelseutfordringer i Norge og i verden generelt, og innvandrere fra Sør-Asia har særlig høy risiko. Fysisk aktivitet og god fysisk form kan redusere risikoen for disse sykdommene, men sørasiatiske innvandrere i Norge er antatt å være mindre fysisk aktive og i dårligere fysisk form enn etniske nordmenn. Kartlegging av fysisk form blir ofte gjort med spørreskjema, men samsvar mellom selvrapportering via spørreskjema, og objektive målinger av fysisk form blant pakistanske innvandrerkvinner i Norge, er ikke evaluert. Når det skal iverksettes helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak er det viktig å nå ut til den ønskede målgruppen, og for å velge et egnet måleinstrument er det viktig å vurdere samsvar mellom ulike målemetoder for fysisk form.
Hensikt: Hensikten med studien var å vurdere samsvar mellom selvrapportering og objektive målinger av fysisk form i en gruppe pakistanske innvandrerkvinner i Oslo, Norge, samt å undersøke hvilke sosiodemografiske og helserelaterte variabler som var korrelert med god fysisk form.
Metode: Tverrsnittstudien kartla 198 pakistanske kvinner i alderen 25 – 65 år, bosatt i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Deltagerne besvarte spørreskjemaer som dekket sosiodemografiske og helserelaterte variabler. Det ble tatt antropometriske mål og samlet inn bloddata. Deltagerne rapporterte sin fysiske form på en 5 punkts skala. Fysisk form ble også målt objektivt med hjertefrekvens og Borgs skala på en tredemølletest. Samsvar mellom selvrapportert og objektivt målt fysisk form ble testet med Kappa-statistikk og korrelasjonstester (Pearson og Spearman), og sammenhengen mellom fysisk form og sosiodemografiske og helserelaterte variabler ble testet med Spearman-korrelasjon. ANOVA og Kruskal-Wallis-test ble benyttet for å sammenligne ulike grupper.
Resultater: Det var ikke samsvar mellom selvrapportert og objektivt målt fysisk form. Kun 50 (25.3 %) av de 198 deltagerne var i stand til å gjennomføre tredemølletesten. Det var negativ korrelasjon mellom selvrapportert fysisk form og BMI, livvidde, systolisk- og diastolisk blodtrykk, risiko for T2D, subjektive helseplager og psykisk helse. I tillegg var det en positiv korrelasjon mellom selvrapportert fysisk form og antall timer fysisk aktivitet i uka, antall år på skole/studier og holdninger til fysisk aktivitet. For objektivt målt fysisk form ble det ikke funnet noen korrelasjon med sosiodemografiske og helserelaterte variabler. Den gruppen med deltagere som både rapporterte at de var i god form og som var i god form målt på tredemølle, skilte seg ut i positiv retning med lavest BMI, nest lavest risiko for T2D, best psykisk helse og nest lavest forekomst av subjektive helseplager.
Konklusjon: Denne studien viste ikke samsvar mellom selvrapportert og objektivt målt fysisk form for pakistanske innvandrerkvinner. Det var selvrapportert form som korrelerte med sosiodemografiske og helserelaterte variabler. Selvrapportert fysisk form kan være egnet til å fange opp de som har dårlig helsestatus, men er ikke egnet til å kartlegge den objektive fysiske formen til pakistanske innvandrerkvinner. Det er behov for å gjøre flere og større studier som eventuelt kan bekrefte eller avkrefte disse funnene.
Abstract
Background: Metabolic Syndrome (MetS) and lifestyle related diseases such as type 2 diabetes (T2D) and cardiovascular diseases are important public health problems in Norway and all over the world, and the risk in South Asian immigrants is high. Physical activity and good physical fitness may reduce the risk of these diseases. South Asian immigrants in Norway are presumed to have lower physical activity level and physical fitness compared to ethnic Norwegians. Questionnaires are often used map the level of physical fitness, but the agreement between self-rated and objectively measured physical fitness among female Pakistani immigrants in Norway have not been evaluated. In order to design effective public health programs, measurement instruments for physical fitness have to be valid and reliable as to monitor prevalence and change.
Objective: The objective of this study was to assess the correlation between self-rated and objective measurement instruments for physical fitness among Pakistani women living in Oslo, Norway. In addition we wanted to investigate the correlation between sosiodemografic and health related variables and good physical fitness.
Methods: The cross-sectional study used data collection from 198 female Pakistani immigrants, 25-65 years old, living in Søndre Nordstrand in Oslo. The participants filled in questionnaires covering sosiodemographic and health related variables, and anthropometric measurements and blood data were collected. Physical fitness was measured objectively by a treadmill performance using heart rate and Borgs rating of perceived exertion as well as by a self-reported question on a 5 point scale. The agreement between self-rated and objective measured physical fitness was evaluated by Kappa-statistic and correlation tests (Pearson and Spearman), and the relationships between physical fitness and sosiodemographic and health related variables were assessed using Spearman correlation. ANOVA and Kruskal-Wallis test were used to compare different groups.
Results: There was no correlation between physical fitness reported by self-rated measures and objective measurements on the treadmill. Only 50 participants (25,3%) of the 198 were able to complete the treadmill test. A negative relationship was found between self-rated physical fitness and BMI, waist circumference, systolic- and diastolic blood pressure, risk of T2D, subjective health complaints and mental health. There was also a positive relationship between self-rated physical fitness and hours of physical activity a week, years of education and attitudes towards physical activity. For the objective measured fitness, there were no correlation with sosiodemographic and health related variables. The group rating their fitness as good, and had a good objective measured fitness had the lowest BMI, second lowest risk of T2D, best mental health and second lowest prevalence of subjective health complaints.
Conclusion: In this study, there was no agreement between self-rated and objective measured physical fitness among female Pakistani immigrants. The self-rated fitness correlated to sosiodemographic and health related variables. Self-rated physical fitness may be suitable to assess health status, but not to measure the physical fitness of female Pakistani immigrants. Additional studies are needed to confirm or disprove these results. | no_NO |
