Gjenåpning av bekkeløp : case: Holmlia

Abstract

sammendrag Vassdragene er naturens måte å håndtere og frakte vannet på. Den gamle trenden med å legge bekker i rør har resultert i et landskap fattig på biologisk og landskapsmessig mangfold. Det er ulike problemstilliger og faktorer som spiller inn ved gjenåpning av de mangfoldige bekkeløpene som er lagt i rør. Enkelte steder vil flomfaren være den viktigste faktoren, andre steder forurensning, mens noen steder vil ønsket om biologisk mangfold og opplevelseskvaliteten i landskapet ha høyest prioritet. En gjennåpning vil ikke kun handle om å gjennskape bekkeløpet, men om å oppnå de ønskelige faktorene for det aktuelle stedet. Idag er kapasitetsproblemer i rørsystemene et faktum. Dette resulterer i flom ved store nedbørsperioder og dårlig rensing av spillvann, da renseanleggene overarbeides. Ved å åpne vassdragene unngår man belastning på det eksisterende rørsystemet som er ment for spillvann, og reninsing av vannet kan foregå i grunnen på vannets vei til havet. Denne oppgaven er delt i tre deler der første del er en generell del, del to er en analyse av caseområdet og del tre viser løsningsforslag og et konkret forslag som prosjekteres. Den generelle delen omhandler tematikken om gjenåpning av bekkleøp og hvilke positive aspekter man vinner ved å gjenskape byens blå årer. Den danner et grunnlag og viktige argumenter for hvorfor man skal jobbe for å få vassdrag opp i dagen. Det aktuelle caseområdet ligger på Holmlia i Oslo. Etter den store utbyggingen ble Lusetjernbekken, som samler overvann og tilslutter seg øvrige små bekkeløp, lagt i rør. En områdesanalyse danner grunnlag for ulike løsningsforslag. Fra teori og analyse utarbeides det ulike løsningsforsalg, hvor et endelig forslag prosjekteres. Det skal belyse hvilke positive aspekter og estetiske kvaliteter man vil gjenskape til området ved å gjenåpne bekkeløpet. Resultetet av prosjekteringen viser et helhetlig område som knyttes sammen og berikes av bekkeløpet. abstract Watercourses are nature’s way of handling and transporting water. The old trend of placing streams in pipes has resulted in a landscape devoid of biological and scenic diversity. There are various issues and factors concerning reopening the multiple streams placed underground. In some places the risk of floods is the most important factor, in other places it may be pollution, while in some places the desire for biodiversity and the quality of the experience of the landscape may have the highest priority. A reopening will not only be about recreating the stream, but also to achieve the desirable factors of that area. Today, capacity problems in plumbing systems are a fact. Capacity problems result in flooding during heavy rain periods and poor treatment of wastewater, as treatment plants are overworked. By opening watercourses one avoids unnecessary impact on the existing pipeline which is intended for wastewater, and purification of water can take place in the ground during the water-way to the ocean. This thesis is divided into three parts; the first is a general section, part two is an analysis of the case site, and part three shows proposed solutions and a concrete projected proposal. The general section covers the theme of reopening streams, and the positive aspects one gains by recreating the city’s blue veins. It forms the basis, and provides important reasons, as to why we should work to open up the waterways. The case study site in question is located at Holmlia in Oslo. After the big development, the Lusetjern stream, which collects storm water and adhere other small streams, was placed into pipes. A site analysis forms the basis for the proposed solutions. The various proposed solutions are prepared from theory and analysis, and from here a final proposal is projected. This will highlight the positive aspects and aesthetic qualities you will replicate to the site by re-opening the stream. The result of the design shows a comprehensive site that is linked together and enriched by the stream.